Plateanmeldelser · Østlendingen · «Flaatas stemme er et så bærende element at det bestandig blir en helhet over det han gir oss. Sammen om du hater eller elsker jula, denne plata kan alle ha godt av.»
(Geir Hovensjø, Østlendingen)
Dette er ikke ei juleplate, på en måte, det er ei Flaata-plate. Flertallet av sangene er såpass ukjente at den automatiske, salige julestemningen ikke slår rett inn i lytternes ører. Og så er det stemmen, da - Flaatas helt uforlignende stemme - som du forhåpentlig har lagt merke til tidligere i Midnight Choir og andre sammenhenger. Han framfører sangene med en tilbakeholdenhet som gjør dem enda sterkere, og musikken bak er sparsomt og smakfullt lagt opp. Noen av de beste låtene er nyskrevne, som «Annabelle» og tittelkuttet «Christmas Island», og de føyer seg naturlig sammen med de øvrige. Flaatas stemme er et så bærende element at det bestandig blir en helhet over det han gir oss. Samme om du hater eller elsker jula, denne plata kan alle ha godt av.
