Staut

Eigarlaus
«Eigarlaus»

Plateanmeldelser · Hamar Arbeiderblad ·

Vi har fått noen artister etter hvert som er veldig dyktige på å blande norsk dialekt med en litt amerikansk countryfisert stil. Staut er nye for meg i så måte, på Eigarlaus blander de valdresdialekt med en slags salig miks av irsk og amerikansk tradisjonsmusikk.
Og de lykkes de veldig godt med. Uttrykket er helstøpt og godt spikret, jeg føler Staut er et band med en ganske god sjøltillit i forhold til musikken sin.
Åpningssporet Slepp me inn er blitt en ørliten landeplage og radiohit, men for meg kommer platas absolutte højdare på spor sju. En særs hederlig norsk utgave av en Steve Earle-sang. Her bærer babyen navnet Ranglefant.
Alene verdt å kjøpe plata for.
Ellers synes jeg Staut skal ha skryt for produksjonen; her er det mye instrumenter som kniver om plassen, og det kunne fort blitt krasj mellom feler og irske trommer. Men et luftig, innbydende lydbilde inviterer i stedet lytteren inn i alle tonene, og det er bare med på å forsterke inntrykket av at på Eigarlaus, ja der har Staut fått det akkurat som de ville.
Omtalt av Trond Svendsen
 

Les mer om «Eigarlaus» fra STAUT