The Bluegrass Playboys «Fast Forward»

Kontemporær bluegrass

The Bluegrass Playboys spiller stort sett eget matriale samt en haug av andres ting også, de er kjent for å ha selebre gjester uten å benytte seg av særlig forhåndsomtale, de er også kjent for å stå på egne ben uten å skryte av det. Bandet har vært på veien sammen i ”Meget i sløyd” de siste ti årene. Endeløse bussturer, hotellopphold, garderobeventing og jamming på fergeleier har resultert i et repertoar som kan dekke flere kvelder med egne låter og omskrevne bluegrassklassikere.

Bluegrassband bestående av:

Øystein Fosshagen: Fele, mandolin, gitar og vokal
Terje Kinn: Vokal og banjo
Olaf Knerten Kamfjord: Bass og vokal
Knut Hem: Dobro 

Nå viser det seg at Fosshagen og Kinn i tillegg spiller mandolin, man har også observert Knerten på dobro til tider, alle spiller dessuten gitar som om de aldri hadde gjort annet men det bryr de seg ikke om, de konsentrerer seg stort sett om sine respektive hovedinstrumenter selv om alle egentlig spiller dobro og Knut egentlig er trommeslager....men pytt, dette er uvesentlig.

The Bluegrass Playboys kom på en svært så ettertraktet 2dre plass i popularitet, stemt fram av et entusiastisk publikum på EWOB festivalen i Holland i mai 2013.
Coastline bluegrass event i Wales hadde The Bluegrass Playboys som headlinere på festivalen i 2014 og interessen for bandets unike sound er stor både i og utenfor Norge.
Uansett posisjon eller grad så er dette karer som behersker sine instrumenter og som er av de mest brukte studiomusikerne innen sjangeren i Norge, stor underholdning og fantastisk fingerferdighet er gjennomgående i pressens omtale av The Bluegrass Playboys.

«Fast Forward»
Plata er en innspilling gjort på turne, på hotellrom, foajeen, bakrommet på scenen, venterommet på fergeterminalen osv.. Terje Kinn har skrevet stort sett alle låtene og all mixing og mastring er gjort i bilen, i Lillebeirut, på Flesland flyplass eller i litt lett tilbakelent ventemodus i annen etasje på turnebussen.
Kontemporær bluegrass med andre ord, ingen bruk av andre instrumenter enn det som finnes i bandet. Låtmaterialet er i god Bluegrass playboys ånd, med låter som «Don't bill me, Bill Monroe» eller «Carrie Ann, you little bitch» er ikke akkurat tradisjonell bluegrass- mat, men de gjør stor lykke i engelsktalende land og ville nok blitt forbudt på amerikansk tv før man hadde fått snudd seg rundt. Alle syngelåtene på plata er Terje Kinn opphavsmann til. Knut Hem har skrevet to rivende instrumentaler og så spiller vi vel en bluegrassifisert utgave av en vakker låt fra en heller ukjent dansk komponist. Bluegrass Playboys har alltid gått sine egne veier og er ikke så opptatt av konformitet, men når det er sagt så har bandet en tradisjons tro som bunner i årelang musisering innen sjangeren, både i Norge og i USA.