Det er vel ingen hemmelighet at Elvis Presley er et av Flaatas store forbilder, og litt av ånden hans svever over disse sangene, spesielt de som er hentet fra Elvis' eget repertoar. Flaatas store stemme kommer svært godt fra sammenligningen – den kommer i det hele tatt svært godt til sin rett i disse følelsesladede sangene. Han slipper å konkurrere med kompet, som er smakfullt dempet og andektig, og godt egnet til å skape inntrykk av fred og ro i en hektisk sesong.

Albumet begynner med velkjente «The First Noel», men dette er ellers ingen gjennomgang av gamle standardlåter. Vi får høre noen mindre kjente amerikanske julesanger fra moderne tid, av navn som Dennis Linde, Beth Nielsen Chapman og «Long Way Around The Sea» fra julealbumet til Low. Tre av høydepunktene på plata er dessuten laget spesielt for anledningen. Flaata har selv vært med på å skrive den vakre tittelsangen, samt den rørende «Annabelle». Han har også fått en vakker liten høytidsstund av Eigil Berg, «Starry Night», med linjene «A midnight choir/is spreading the gospel», som nesten høres ut som en liten hyllest til Flaatas gamle band. Det får oss til å tenke at Paal Flaata høres ut som han har sunget julesanger hele sitt liv.