Et portrett av en livsskildrer5

Plateanmeldelser · Avisa Bodø · 16.11.07Det er november og vinteren har omsider sneket seg på oss her i Bodø igjen. Da passer det jaggu godt med en splitter ny plate fra Terje Nilsen å varme seg på.
Terje Nilsens sjette plate er en musikalsk oppfordring til å ta vare på livets gode stunder. Anført av stemningsfulle jazzballader, er den et soleklart bevis på at han fremdeles er en av landets fremste låtskrivere og livsskildrere.

Bodøs eminente og folkekjære visesanger har også denne gangen med seg den Bergensbaserte kvartetten Voksne Herrers Orkester bestående av; Steinar Krokstad (trommer og perkusjon), Yngve Moe (Bass, og for øvrig også medlem av Dance With A Stranger), Harald Dahlstrøm (tangenter) og Thomas Dahl (gitarer). Et sterkt band som bidrar til et nærmest perfekt lydbilde på denne utgivelsen.

”Æ laga låta om livet mitt. Skjer det noe, gir æ beskjed. Men om det e’ verdt det og ka det ska bi, ja, si det. Se, det gjenstår å se.”

Behagelig rufsete
Etter en rufsete, men klar talt begynnelse i førstesporet ”En engel har rørt mæ”, kommer en av platens absolutte ”höjdare” med låten ”Den hælvetes kjærligheta”. En nydelig jazzinspirert ballade, akkurat så slentrende og slepende behagelig, og passe ettertenksom som vi vil høre Terje Nilsen anno 2007.

Nilsens tekst og Dahlstrøms melodi på ”Bergen i kveld” viser et samarbeid som har resultert i nok en saftig jazzballade der Nilsens dype røst plasserer sin ulykksalige kjærlighet mellom de sju blå fjell. I denne sangen også akkompagnert av Heidi Torsvik vakre stemme.

Nilsen har også lagt melodi på Jacob Sandes tekst ”Tollekniven” og tar tak i en god gammel hymne og en Tradisjonell folketone i Dorothea Engelbretsdatters ”Dagen viker”. En god spennvidde i Nilsens repertoar denne gangen og det holder hele veien ut, til og med ”Århundrets dummeste sang” som på selvironisk vis avslutter platen.

”Portrett” inneholder også noen gamle sanger og nyinnspillingen av ”Sommernatt” er virkelig nydelig! I tillegg har Nilsen valgt å ta med liveversjoner av ”Blå ballade” og ”En og én” tatt opp i Bodø Kulturhus i april i fjor.

Den eneste låten på platen jeg personlig har særdeles vanskelig for å fordøye er den dansebandaktige ”Der fremme”. Men jeg både registrerer, berømmer og respekterer hans sprikende musikalske allsidighet.

Terje Nilsens siste plate behandler genrer på en lekende og lett måte, nærmest postmodernistisk i sin stil. Landskapet som melodiene og tekstene befinner seg i, ligger et sted mellom sneiper, tomme halvlitersglass og livets harde realiteter. Det er ikke uten grunn at han har blitt sammenlignet med Tom Waits. Han er på mange måter vår Nordnorske Tom Waits og har tilhørere fra hele vårt langstrakte land.

Et portrett
Platen har fått navnet ”Portrett”, og forsiden på coveret er nettopp et portrett av Terje Nilsen, malt av Beiarkunstneren Kurt Edwin Blix-Hansen. Platen kan på mange måter sies å være et musikalsk portrett av Terje Nilsen. Den gir et tilbakeblikk, en statusrapport, et spørsmål om hva fremtiden bringer, og et lys i mørketida. Tekstene handler om livet og døden, om å ha en bror i nøden, den deilige sommernatten og sist, men ikke minst om kjærligheten

Pass på å ta med hjem et eksemplar av Terje Nilsens ”Portrett” før helgen setter inn. Åpne en god flaske vin og la tonene og stemmen fra den sterke Bodømusikeren ligge i bakgrunnen for livsnytelsen ut året, og fortsett med det også på nyåret! Aleksander Ramberg

Kilde: www.ab24.no/default.asp?page=5349&item=32518,1&lang=1

Les mer om «Portrett» fra Terje Nilsen