GUNSTEIN DRAUGEDALEN I NY KLANGDRAKT5
Plateanmeldelser · Agderposten ·
Med sin klangvakre stemme og store formidlingsevne er Gunstein Draugedalen en sanger som har vunnet seg et stort publikum over hele landet, ikke minst i vårt distrikt. Draugedalen var bosatt på Nørholm helt til for kort tid siden, da han flyttet til Tjøme og viet seg til sangen på heltid. Antallet CD-utgivelser er gjennom årene blitt svimlende stort. For noen år siden demonstrerte han også bemerkelsesverdige evner som komponist, da han gav ut CD-en ”Om hundrede år er al ting glemt” med sine egne melodier til sin ”nabo” Knut Hamsuns dikt. Denne gang har Draugedalen gått i godt opptrukne spor og utgitt en plate med sanger som for de fleste er kjente og kjære. Innspillingen er likevel bemerkelsesverdig, fordi vi her møter en sanger som har nådd en ny høyde i sin kunstneriske utvikling. For en sanger som har rundet 60-.årsmerket er det i seg selv oppsiktsvekkende. Sangkunst på dette nivået krever nemlig også en topptrent fysikk, og fra denne alderen av går formkurven for de fleste sangere ubønnhørlig nedover.
Draugedalen forteller selv hvordan han har ligget i hardtrening i forkant av dette prosjektet, som også er blitt en tilbakevending til hans musikalske røtter. Innspillingen er en slags ”hommage” til hans musikalske forbilde, den svenske sangeren Einar Ekberg. Ekberg var mesteren som havnet i skyggen av den verdenskjente sangeren Jussi Björling, men som Björling selv viste til som en som var større enn seg selv. ”Om ni vill lära att sjunga, skal ni lyssna til Einar Ekberg”, pleide Björling å si til sine elever. Draugedalen fikk med seg Ekbergs gamle akkompagnatør, den svenske pianisten Lennart Jernstrand, som med sine snart 80 år også viser toppform.
Draugedalens enorme stemme står som en sterk og vibrerende klangsøyle gjennom hele innspillingen. Draugedalen beveger seg imidlertid over et mye større vokalt register enn tidligere. Fortsatt kjenner vi igjen den ”gamle” Draugedalen, den praktfulle stemmen med den enestående sartheten i uttrykket, men denne gang når han større dyp. Klanguttrykket har en fasthet og trygghet som er ny. Det tilbakeholdne er borte, det er en stemme av polert stål som her er frigjort. På sett og vis er det en mer maskulin Draugedalen vi her møter. Draugedalen har alltid vært befriende åpen om de mange slag han har kjempet i livets strid, om sine psykiske opp- og nedturer. Denne innspillingen viser oss en kunstner som har nådd over livets middagshøyde og som kan skue utover sitt livsverk som en trygg og frigjort mann. Da blir det også i dobbelt forstand oppløftende å lytte til ham.
Olav Rune Ekeland Bastrup
Les mer om «Blott en dag» fra Gunstein Draugedalen