Gutta i Ni Liv klorer seg fast5
Plateanmeldelser · Varden · Som katten synes denne gjengen å virkelig ha ni liv. De har levert et godt og variert album igjen.
Det spørs om de får like mye radiospilling som frontmann Jon Solberg har fått med sangen «Tusen tomme ord» fra hans solo visealbum ««Svarteper», men det er kandidater her. Lystig «grave seg ned»
Det åpner friskt med «Grave seg ned», en pop country rock-låt, hvor produksjonen sitter som et skudd med en gang. Solbergs vokal, og dialekt, er klar og tydelig. Det samme gjelder instrumentene. Man merker seg det fikse pianospillet til Terje Meisingset og glimtene av Solbergs fele, glir også fint inn.
Et godt lydbilde Det fine lydbildet følger hele albumet, og dermed kommer det fram lekre detaljer fra musikere, som definitivt vet hva de holder på med.
Ni Liv har selv arrangert og produsert. Tor Magne Hallingbakken og hans studio i Hallingdal får resten av æren.
Det litt kjappe countrypreget dominerer de tre første låtene, så kommer det noens spennende forandringer.
To kule sanger «Skin på meg» er en helakustisk sak, som sender tanker til 50- og 60-tallets countrygospel. Da er det all grunn til å nevne avslutningssangen «Broder», i samme stil, men nå er sangen dominert av fele og flerstemt sang. Hank Williams-gospel, à la slik Bob Dylan åpnet sine konserter på tidlig 2000-tall. Dylan holdt seg til verselinjene Hank og hans samtidige hadde brukt. Jon Solberg, på sin måte, lager nye tekster på Bø-dialekt. To kule låter, som bryter fint opp. Kan bli mye dans «Siste hadde bra» er en rolig pianobasert sang om et brutt forhold. Det akustiske preget får dominere en stund til, der «Danse ein sommar», med ei livlig fele, forteller oss at det kan bli mye dans på Ni Liv-konserter framover. Flere melodier på dette albumet peker samme vei.
Jon Solberg er fortsatt leverandør av tekst og melodi, men seks av sangene er laget sammen med Jan Birger Akker- haugen. Knut Olav Buverud Sandvik er med på en av dem, men han har i tillegg skrevet «Vi sover ute» alene, og han synger den også selv.
Konklusjonen er at Ni Liv etter over ti år, stadig utvider musikklandskapet litt for hver gang. De har sitt eget preg, men samtidig følger de opp gamle tradisjoner. Helge Ottesen
Les mer om «Broder» fra Ni Liv