Litt annerledes4
Plateanmeldelser · Oppland Arbeiderblad · På Eigarlaus er glimtet i øyet aldri langt unna, og de vist hvilke gode instrumentalister de er også.
Staut fra Valdres ble med fjorårets debutalbum umiddelbart publikumsfavoritter, og at Staut først og fremst er et fartsfylt liveband, er det ingen tvil om. På Eigarlaus har de imidlertid tonet ned låvefestuttrykket en smule, uten at det har gått på bekostning av verken spilleglede eller nerve. Snarere tvert imot, for det er når Staut går litt stillere i dørene vi for alvor hører hva som bor i bandet. Også denne gangen får vi en Valdres-versjon av en Steve Earle-låt, men Ranglefant er slettes ingen ny Vallersbrur, det er "I dag æ' i dag" som er den umiddelbare, fengende favoritten på Eigarlaus. Men det er ingen av disse som peker seg ut. Det er tre låter som virkelig gjør at denne anmelder lar albumet gå om att og om att, og det er åpningssporet "Slepp me inn", "Kjære voldsmann" og "Tomfat". Slepp me inn er singelen fra albumet, og jeg må innrømme at jeg møtte forske lenge på låten for å være sikker på at det ikke var en kjapp omskriving av Cornelis Vreeswijks småfrekke – og hysterisk morsomme – Sonja och Siw. Melodien er mer eller mindre den samme og tekstmessig handler det også stort sett om det samme, men det er en artig og slentrende Staut-original. Kjære voldsmann er en tøff akustisk blues, hvor Staut får vist seg fra en ny og tyngre side. Også det baktunge bluesuttrykket kler bandet godt, det samme må sies om Tomfat, som har noe litt artig Vømmel-aktig over seg. Resten av albumet går litt i det samme sporet som debuten. Det er feler og fest i låter som Friarvegen og Ranglefant. Låter fint, det 'og, men det er ingen tvil om at et såpass dyktig band som Staut for alvor blomstrer når de gir seg i kast med uttrykk som er litt mer nakent. Avslutningslåten Evig din må i den sammenheng ikke glemmes. En nydelig og sjelfull ballade som går rett i hjertet på lytteren. Staut er et band det bobler av. På Eigarlaus er glimtet i øyet aldri langt unna, og spesielt på de nevnte sangene får de vist hvilke gode instrumentalister de er også. Savner imidlertid flere låter som spiller på andre strenger enn den festlige. Heldigvis finnes det en god del av dem på Eigarlaus, men det er plass til flere. Frode HermanrudLes mer om «Eigarlaus» fra Staut