Mye musikk for pengene4

Bandet LoMsk fra Lom ble startet i 1982, og har til sammen gitt ut fire album. De to siste, Bukkerittet (2004), og Spellemansprisnominerte Amerikabrevet (2007) har gjort bandet landskjent. Låten Godt å komme heim fra Amerikabrevet var forresten den mest spilte låten på NRK P1 i 2007.

Nå er de to første utgivelsene, Song om ei segn (1994), og LoMsk (1998) gitt ut på nytt i et dobbeltalbum som jeg skal anmelde her. Med fare for å få sparken, og i tillegg være veldig inhabil, i og med at jeg i litt over et år har spilt gitar med bandet, er det artig å bli spurt om noe så spesielt som å anmelde tidligere musikk av et band jeg nå jobber med.

Vi starter med Song om ei segn. Plata ble til etter at bandet, spesielt Lars Bakke som er låtskriver og vokalist/akustisk gitarist i bandet, ville gjøre noe mer enn bare å spille på lokale fester og liknende. Med et knippe egne låter, godt mot, og kanskje en drøm i bagasjen, ble det booket tid i Waterfall studio i Oslo. Her ble i alt 13 låter signert Lars spilt inn. Tekstene omhandler drapene Kristen Forbergje begikk i 1735, og ble derfor en temaplate med en spennende historie. Det som slår meg når jeg hører på disse låtene er at låtskrivertalentet til Lars alt er godt utviklet. Låtene varierer litt men det er sterke kutt her som Berre dans, Dansar i eld, og I natt skin månen. Disse holder mål faktiskden dag i dag og blir fortsatt spilt live. Plata er produsert av Kai Robøle, og han har gjort en god jobb med kanskje litt uerfarene musikere i studio. Det låter tett og fint.

Skal jeg sette fingeren på noe, må det være at det spriker litt stilmessig. Men i helhet er det et veldig godt debutalbum.

Da oppfølgeren LoMsk skulle gjøres, hadde plateselskapet Norske Gram signert bandet, og en storlansering var planlagt. Det ble det aldri noe av, da Norske Gram slet med dårlig økonomi. Dette var synd da potensialet er der. Plata er produsert av Åge Aleksandersen, og han var kanskje ikke rett produsent for bandet. Det låter ikke så åpent og fint av produksjonen her som den første, men låtmessig er det mye bra. Draumejente, Pontius og Pilatus og Veslefrikk er sterke låter, kanskje også potensielle hitlåter. Framføringen er det heller ikke mye å si på. Plata hadde nok fortjent større oppmerksomhet enn den fikk.

Alt i alt må vi si at dette er veldig mye musikk for pengene. For i underkant av en hundrelapp får du et dobbeltalbum med 26 låter det er utfordrende å høre på. Om du er interessert i LoMsk fra før, eller bare har lyst på noe nytt, er dette en plate å anbefale.

ANMELDERI: Jørn Kjonerud