Norges blues-dronning5
Plateanmeldelser · Aftenposten · Hun er en bluesartist som lever i musikkens nervesenter.
I Rita Engedalens blå verden er kvinnene i førersetet. Det er deres historier, lengsler, sorger og gleder som besynges. Samtlige sanger på "The tree still standing" har kvinner som opphavsperson. Foruten egne sanger har hun med låter av sin egen heltinne, Jessi Mae Hemphill og Janis Joplin, Memphis Minnie og Maria McKee. Hun lar musikken tale for seg. Det gjør bare en som er trygg på sitt prosjekt. Hva hun gjør er egentlig ingen stor nyhet, for det var mange kvinner som var med å gi bluesen sitt uttrykk. Det var bare det at det var menn som tok æren, mens kvinnene forble i skyggen. Lytt til denne samlingen sanger. Lytt til Rita Engedalens grep om musikken. HVIS DU IKKE ER OVERBEVIST, ER DU FORTAPT. Hun åpner med eget brygg med "Where Does Everybody Go" en slentrende sang litt i Mark Knopfler-land. Derfra blir det tøffere toner og hun tar oss med på en oppbyggelig reise i bluesens jordnære nabolag. Et stjernelag av musikere, med gruppen Backbone med Morten Omlid i spissen danner grunnkompet. Med seg har de bl.a. Knut Hem og Terje Kinn. Hune klarer sogar å overraske stort i avslutningsmelodien, den varsomme og ømme "I Am Changed" . Her har hun med seg Ketil Bjørnstads stemningsfulle pianotoner. Engedalen er den første kvinnen som har fått spellemannprisen for beste bluesplate. Det skjedde i 2006 for albumet "Heven Ain`t Ready For Me Yet". Det var også med dette albumet at hun fant sin egen artistiske stemme, sitt eget uttrykk. Nå har hun videreforedlet uttrykket og står frem som komplett artist. Musikalsk er hun velforankret i skjæringspunktet mellom bluesen og countrymusikken med sterkest vektlegging på det første. Samtidig har hun i seg mye av rockens energi.
Svein Andersen, Aftenposten
Les mer om «The tree still standing» fra Rita Engedalen