Rita reiser videre4

The tree still standing
«The tree still standing»

Plateanmeldelser · Varden · Rita Engedalen har funnet sitt musikalske landskap.

Det ligger først og fremst i deltalandskapet nord i Mississippi. I og rundt Notoddens vennskapsby Clarksdale. Rita og bandet Backbone spilte på Sunflower Blues Festival og Rita ble venn med den nå avdøde bluesartisten Jessie Mae Hemphill. Rita skrev om det på sitt Spelemann-album "Heaven ain't ready for me yet", og hun gjør det igjen.
"They called her Shewolf" er historien om hvordan Jessie Mae, med pistolen klargjort, kjørte Rita hjem fra en bluesklubb i byen. "Issaquena" handler om gaten av samme navn i Clarksdale, hvor mye av det første blueslivet foregikk og hvor det fremdeles lyder ganske så blått.
"They go from the North to the South" innbiller jeg meg er fra mer hjemlige trakter. Denne, og den rolige, ettertenksomme, "I am changed", er to av de andre all right sangene Rita har laget selv. På sistnevnte gir Ketil Bjørnstads piano en litt annen tone til Ritas musikk enn resten av albumet.
Det er et musikalsk variert album. Bluesen er dominant, men hill-countryen og folkemusikken er også en viktig ingrediens.
Ved siden av faste Backbone – Morten Omlid, Jens Haugen og Eskil Aasland – er flere Notodden-musikere med. Pluss dobrospiller Knut Hem som igjen legger igjen godlyd der han ferdes.
Rita gjør coverlåter av nevnte Hemphill, pluss Maria McKee, Memphis Minnie og Janis Joplin.
Et godt gjennomført album, på høyde med det forrige. Kan synes noe enkel og lett ved første gjennomhøring, men gir et større inntrykk av tyngde etter hvert. Gi det noen runder!
Helge Ottesen, Varden

Les mer om «The tree still standing» fra Rita Engedalen