Det første som slår meg når jeg spiller platen er at den er veldig annerledes. Her er verken «Nå er det jul igjen» eller «O helga natt». Men platen er annerledes i den forstand at den stort sett bare spiller i moll, og at den ikke innehar nevneverdig kjente låter. Det er ikke mange «åja-den-ja-låter» å finne hos Flaata, for å si det sånn.

Før platen kom i salg slapp han singelen «Christmas Island», som for øvrig også er platens tittel. Det har blitt en nedstrippet melodiøs låt han har laget sammen med pianokamerat Gøran Grini og Hilde Heltberg som korer fløyelsmykt i bakgrunnen. Tangenter og strykere preger den rolige låten, som kler Flaatas forsiktig pompøse stemme i denne sjelfulle settingen.

Platen åpner med «The First Noel», som er en gammel tradisjonell tekst med en nydelig melodi. Ikke mindre nydelig blir den når Flaata gjør den til sin, og bærer den til, etter min smak, nye høyder. Låten er blant de roligste, og er blitt en liten skatt i seg selv, og julegave fra sangeren til den som lytter.

Lydbildet er generelt dempet, og mykt innpakket i velkomponerte arrangementer. Arrangementet på åpningslåten er av Flaata og Grini, som også har gjort piano og strykere til platens styrke.

«Starry Night» er blant hans nyskrevne, og bærer et amerikansk preg. Også den, melankolsk og mørk.

Albumet er en fin kontrast til alle de andre juleplatene på markedet, og det er godt iallfall én av disse går utenom Rudolf og alle dombjellene.

Mellom alle god-ordene må jeg nevne at platen kan virke noe monoton etter et par gjennomganger. Soundet er ganske likt over det hele, og før man kjenner igjen de enkelte låtene, høres mye likt ut.

Jeg hørte platen for første gang da jeg satt i bilen en regnfull novemberdag, og stemningen om jul og høytidsstund var med ett over meg. En deilig følelse av ro kommer sammen med denne platen. Kanskje ikke dumt å trykke på play på cd-spilleren mellom shoppingrunder og panikkbaking når den tid nærmer seg? Roen kommer umiddelbart. Garantert. Ha en fredfull jul med Paal Flaata på høyttalerne.