Springsteen på valdresmål5
Plateanmeldelser · Dagbladet · En festblankett fra dalens beste musikalske ambassadører.
Staut har sans for tradisjoner, også når det kommer til albumutgivelser. Nesten på dagen to år etter albumet «Ja» kommer oppfølgeren «Makalaus» - oppkalt etter en fjelltopp på grensa mellom Nord- og Sør-Aurdal sør i Valdres. Panorama-utsikten derfra har de prøvd å omsette i musikk, og lykkes langt på vei med prosjektet. Hellbillies og Nordstoga For å plassere dem i Musikk-Norge er det fristende å låne en formulering fra anmeldelsen av 2013-albumet «Stugureint»: Hallingdal har Hellbillies, Gudbrandsdalen har Lomsk, Telemark har fostret Odd Nordstoga og Valdres har Staut. I Trøndelag har dessuten Gåte våknet fra dvalen. De bråker atskillig mer, men felles for alle er at det ligger folkemusikk og/eller country i bunnen. Halldis Moren Vesaas «Makalaus» begynner fengende, men også tradisjonelt, oppskriftsmessig og trygt med «Dans ein dans» og «Ta me bort». Det skal vise seg at dette bare er «oppvarming», for plutselig blir det mer spennende. Det er som om de bestemmer seg for å vise hva de egentlig er gode for. For fra låt tre og fire, «Koma dit» og «Øpin grind», den siste inspirert av Halldis Moren Vesaas (som sjøl leser fra «Ord over grind» innledningsvis), slipper de seg mer løs. Anslaget er friskere og arrangementene og produksjonen til Alf Magne HiIlestad mer kreativ - og mindre forutsigbar. Det er mer fest over låtene. Musikalsk smaker «Øpin grind» av Bruce Springsteen og E-Street Band i folkrockmodus. Ett av flere høydepunkter! Superfengend og herfra er dette en fest for øret. Må'n så må'n» er superfengende på beste Staut-vis om dalens rake motsetninger, David og Goliat. Førstnevnte har svært lite å rutte med: «Ha'kji nål, ha'kji vegg / leie jord og leie gard'n». Frodige tekster Tekstlinja er ganske typisk for låtskriver Ørnulf Juvkam Dyves frodige og fargerike beskrivelser av folk og fe og natur i Valdres - på kav dialekt. Det er ikke lett å forstå hvert eneste ord, men det låter uansett som musikk i ørene mine. Balladen «Ein gong» er nærmere poputtrykket, pyntet med Asle Tronruds fele og Thom Hell på synth og gitarer og flott «foredratt» av vokalist Gaute Lein Ausrød. «Ærlig tjuv» er en rein fest - godt støttet av Tronruds felespill og et feststemt kor. Kjærlighetserklæring Tempoet tas ned i «Det bli sagt», kanskje for å understreke at de mestrer denne dempede og vare formen også. Dyves nydelige kjærlighetserklæring er et smykke som rundes av med en Knopfler-aktig gitarsolo, like mild som teksten. Pop «Sleggeljå» er den rake motsetningen, mer rocka og småhissig, nesten litt Gåte-aktig, mens «Leila like ved» er en fengende poplåt - listet av NRK og stadig å høre på radioen. «Ein fin sang» runder av Stauts sjette album, også det en fest - nå med blåsere i bunnen (eller «New Orleans-blås», som det står, ved Sula Trad. Band). Vi drar den litt videre og konkluderer glatt: Eit fint album! Øyvind Rønning, Dagbladert.
Kilde: https://www.dagbladet.no/kultur/springsteen-pa-valdresmal/70614778
Les mer om «Makalaus» fra Staut