Stemmen er på plass5
Plateanmeldelser · Stavanger Aftenblad · Torolf Nordbø har lagd en plate som vil leve lenge. Torolf synger rett og slett bra, med en trygghet i stemmen og et skikkelig a-lag med seg i studio.
Med Rita Eriksen i duett på «Eg lengtar heim i kveld» ga Torolf Nordbø oss en av de fineste rogalandssanger som er lagd. Den var med på debutalbumet «Bak-på-lente ting», og to år senere er han klar med oppfølgeren. Denne gang er det tittelkuttet «Det kjærlege auga» som er drahjelpen, og Nordbø vet å velge sine damer. Britt-Synnøve Johansen har en fantastisk stemme, som fyller ut Nordbøs mer herdede røst. En nydelig sang, med en iutgangspunktet religiøs tekst man kan tolke som man vil. STEMMELØFT: Hva har forresten skjedd med stemmen til Nordbø? Den kommer langt bedre fram på denne platen enn den forrige. De innvendingene jeg hadde til forrige plate, er gjort til skamme. Torolf Nordbø synger rett og slett bra, med en trygghet i stemmen jeg savnet sist. Hør bare hans versjon av Rolf Wickstrøms «Alt skal forandrast». Nordbø åpner med «Det e godt å ver», en optimistisk vise. Deretter følger «Det kjærlige auga» og «Alt skal forandrast», før han begir seg inn i en ny, fin duett denne gang med Hilde Svela. «Voggesong til Marta» er skrevet med tanke på Marta Helene Steine, født i Stavanger i 1820 og som fylte fem år om bord i «Restauration» på vei til USA med de første emigrantene. I omslaget har Nordbø skrevet en lang epistel om bakgrunnen for sangen og om sin egen slekts forhold til den massive utvandringen. TIL FAREN: Han forsetter med søte «Kvardagsengelen» skrevet til kona Marit: «Kva kvardag kan bli gyllen/og kvar helgedag bli grå/Kvart minutt så har me valget/om me knusa eller så». Han fortsetter i det familiære sporet med «Plassen står tome», en sang om faren som døde. En sang skrevet med kjærlighet og framført befriende enkelt. Nordbøs tro er trøsten mot savnet; stolen står tom, men Nordbø er forvisset om at faren nå har den beste plassen av dem alle. Han er en religiøs mann, men dytter ikke budskapet på oss. Det ligger der med sitt grunnfjell av håp og tillit, som hos Will «Bonnie Prince Billy» Oldham. SONDRE BRATLAND: «Pessimisten» er selvironisk vise; grei nok, men en lettvekter forhold til resten. Debutalbumet var godt utrustet med Ryfylke-patriotisme, og denne gang er det «Sykkeltur i Ryfylke» som forteller hvor bra man har det hjemme. «Skattesamleren» er en gammel sang skrevet av broren Arne, her framført i duett med Sondre Bratland. Igjen: Hva har skjedd med stemmen til Nordbø? Her synger han duett med Bratland uten å falle gjennom. A-LAG: De tre siste kuttene er fine de også, men de går ikke under huden på meg som en del av de andre gjør selv om «Mellom ordå» er en frisk låt, «Det e hardt» er vam og nær og «Mat-jåleriet» har et flott jazz/blues-piano. Nordbø har et skikkelig a-lag med seg i studio: Knut Reiersrud (gitar, orgel, munnspill og mer til), Finn Tore Tokle (bass), Ørnulf Juvkam Dyve (trekkspill), Eivind Kløverød (trommer) og koristene Marianne Bondevik, Hilde Svela og Kjell Inge Torgersen. Til sammen har de lagd en plate som vil leve lenge. BESTE SPOR: «Det kjærlege auga», «Allting forandrast», «Plassen står tome». Geir FlatøeLes mer om «Det kjærlege auga» fra Torolf Nordbø