Terje Nilsen & De Voksne Herrers Orkester4

Vi er vant til å vente lenge på ny plate med Terje Nilsen. Denne gangen har vi ventet i bare to år, og for en gang skyld glipper det litt her og der.

Godbitene er mange, bevares. Men her er også låter og viser som kommer litt i skyggen av det vidunderlige artisteriet han har meislet og skapt siden begynnelsen av 80-tallet. Og det er et lite svakhetstegn at nyinnspillingen av den tidligere utgitte "Sommernatt" framstår som albumets aller beste spor.

Mange av de andre sangene er materiale som livsnyteren og bohemen Terje Nilsen har hatt liggende noen år, og som nå er tatt med for å danne det som kalles et portrett. Inne i portrettet finner vi vage bekymringsmeldinger om at livsstilen har innhentet ham. Hør bare den nakne og nervøse "Æ har en bror". Den beste nye visen er "Den hælvetes kjærligheta". Teksten er typisk Nilsen innenfor hans mest brukte lyriske tema som en som ikke klarer å etablere noe lykkelig kjærlighetsliv. Men her smelter tekst, melodi og arrangement sammen til en helhet som ingen andre norske visemakere gjør ham etter.

Her er også noen rufsete og skeive låter som gir støtte til påstander om at han er landets svar på Tom Waits. Akkurat som Waits glir han av og til inn i jazzland der musikerne støtter ham med enkle virkemidler og fint og delikat spill.

Det fungerer også bra når det gis sang og musikk til Jakob Sandes tekst, "Tollekniven". Den er med på å skape en bredde på dette albumet som Terje Nilsen ikke har vært i nærheten tidligere.

Men bredden skaper også en ujevnhet i melodimaterialet vi ikke er vant til fra Nilsen. Det virker i tillegg noe unødvendig å ta med en litt svak versjon av "Blå ballade", som ble tatt opp under en konsert i Bodø kulturhus for halvannet år siden.

Sammenlignet med forgjengeren "n'te gang", er "Portrett" hakket svakere og mer rotete. Likevel er dette bra nok til at Nilsens venner sikkert får så det holder denne gangen også.

Rune Slyngstad