Trygt og faderlig
Plateanmeldelser · Vårt Land · Trygve Bjerkrheim hevdet en gang at Gunstein Draugedalens tonsetting og stemme ga diktene hans «vinger». Her flyr de høyt og fritt, med kurs mot himmelen, men med jordelivet fremdeles i sikte.
Standarden settes allerede i første vers på åpningssangen "Jesus tek seg av den sine": "Herre Krist du til oss kommer når vi kaller på ditt navn. Som en venn og ei en dommer møter oss med åpen favn". Det er noe vennlig, faderlig og om sorgsfullt over både Bjerkrheims dikt og Draugedalens formidling av dem. Platas tittel, Ver ikkje redd, blir en programerklæring for de elleve sangene. En reaksjon. Sang nummer to, "Det er makt i de foldede hender" er en av våre aller fineste salmer. Jeg vet ikke noen som synger den med større kraft og varme enn sangkjempen fra Telemark. Et skolert sangtalent, et kall som fikk han til å velge forkynnerveien i stedet for operahusene, og et levd liv fylt med glede og smerte, ligger i hver tone og hvert ord. Gunstein Draugedalen har dessuten jobbet i begravelsesbransjen i en årrekke. Han vet en del om sårbarhet og sorg. Men også om Guds omsorg og nåde. Han har sett både andre og seg selv komme opp tunge bakker. Formidlingen av Bjerhrheims trøst og håp blir en reaksjon, og ikke en prestasjon. Tredjelåten, "To hender", handler også om en reaksjon. Om at de som er tent vil spre ilden. To hender til å takke, tørke tårer, velsigne, tjene, gi kjørlighet, og peke mot himmelen. Bjerkrheims evangelium trenger to hender, helt sikkert også to føtter til å gå ut med budskapet. Påminnelsen i sang nummer seks, "Gud vil ikkje miste ein einaste ein", er grunnen til å gå ut. "For han er hver sjel som en perlesten hvis verd bare himlen kan veie". Avslutningssangen, "Takk at du tok mine byrder" (melodi;K. Ose), er en sang i takknemelighet og triumf: "Så vil ved korset eg standa, med undring eg ser: Eg er fri! Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid". Kom med fuglene. Jeg intervjuet Trygve Bjerkrheim i hans egen lille dikterhule i 1997, da han var 92 år. Det var ikke der han klekket ut tekstideene sine. Nei, de kom som små fugler til bjerkrheim, sa han. "Når de kommer, må jeg bare åpne og ta imot det de har å gi. Og de kommer til alle døgnets tider", sa han. Det første diktet kom da han 17 år gammel satt i vinduskarmen i huset på Fjellhaug i Oslo og beundret himmelens stjerner. Senere kom det om lag 1500 dikt til, hvor flere ble til sangtekster. Elleve av dem er på Draugedalens nye CD. På nytt båret fram på vinger, sangens vinger. Slik tonene har løftet det kristne budskapet gjennom århundrer. Paulus ba oss synge salmer, sanger og åndelige viser. Martin Luther brukte salmer og sang for å "synge tro inn i menigheten". Det er det Gunstein Draugedalen gjør her. Jan Johanson-aktig. Draugedalen har tonesatt ni av de elleve sangene. Det er en blanding av tradisjonell Einar Ekberg-stil, og en litt løsere viseform. De enkle melodiene kler de enkle tekstene. Enkel i betydningen lett forståelig. Det samme gjør sangerens vokale tilnærming til tekstinnholdet og melodienes form og nerve. Mildt og varsomt, hviskende, og med fullt trøkk fra dypet av mageregionen. Alt stter som det trengs. Arbeiderbladets anmelder skrev etter Draugedalens debut i Aulaen i Oslo 14.mars 1971; "Bariton med slagkraft." Her kan det føyes til; bariton med nynorsk slagkraft. Ivar Aasen ville omfavne både tekstforfatteren og sangeren hadde han levd. Kanskje også sistnevntes sønn, tekniker og produsent Kjetil Draugedalen, som innimellom er streit, strippet og tradisjonelt klaverakkompagnement, har dekorert lydbildet med lett Jan Johansonaktig jazz på svenska-lyd. Tangentmann Trond Akerø-Kleven og kontrabassist Olaf "Knerten" Kamfjord er diskre og distinkte tilstede. Gjort livet rikere. Allerede på Gunstein Draugedalens LP Kristus er svaret fra 1976 er Bjerhrheim en sentral tekstleverandør. På den selvkomponerte musikalen "Den bortkomne sonen" som kom sju år senere, står dikteren for all tekst. På sistnevnte LP`s bakside skriver Draugedalen at vennskapet med Bjerkrheim har gjort livet hans både rikere og lysere.
Les mer om «Ver ikkje redd» fra Gunstein Draugedalen