«Slipsteinsvæilsen»
Tekst: Alf Prøysen Musikk: Bjarne Amdahl
Nå duve det blommer med raulette kinn,enga står sammarskledt,
raudkløver`n bøyer seg,
prestkragen tøyer seg,
brureslørsgraset står tett.
Æillting er kveillsro og kvile og fred,
og blomma veit ittno om det som skal skje...
Men slipsteinsvæilsen går og går,
og nå er det je som dreg sveiva i år.
Slipsteinsvæilsen går og går.
Å, blommer i enga, je veit å de får!
Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med,
så kjæm dom i mårå og meie dekk ned,
så tona som du høre i kvellsro og fred...
...det er slipsteinsvæilsen som går...og går... og går.
Je sjøl va ein blomme så raudlett og gla,
enga stod sammars-kledt,
ormgraset smøyde seg,
villrosa føyde seg,
brureslørsgraset stod tett.
Men blommer og jinter dom blømme så vilt,
og drømme om brølløp og æillt som er gildt...
Men slipsteinsvæilsen går og går,
og nå er det je som dræg sveiva i år.
Slipsteinsvæilsen går og går.
Å, blommer, å jinter, je veit å de får!
Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med,
så kjæm dom i mårå og meie dekk ned,
så tona som de høre i kvellsro og fred...
...det er slipsteinsvæilsen som går...og går... og går.