«Du fant meg»
Tekst: Jan Toftlund Musikk: Torgeir Hefre
du fant meg i gjørmader jeg lå og grein
lutfattig, naken og klein
du svøpte meg inn i
ditt lange duftende hår,
skjermet meg mot frykt og angst
var utslitt og sjuk av for mye fyll
var opptatt av dårskap og død
du lot meg hvile
du holdt meg fast
skjenket meg trygghet
og din hud var så bløt
hadde brent alle bruer
nyfødt, sulten og svak
frøys som en fremmed
i dårlig lag
jeg var som en ensom ulv
uten flokk,
uten jaktmarker og vilt
jeg hyler mot månen
og håper på svar
og håper på svar
naturen den kaller,
men alt gikk fallitt på en mann
som er der hvor jeg er
mitt hjerte det dunker
og dagene går det er kun mitt
hjerte som slår
jeg trur ikke på noe annet
enn blodets rytmikk
den evige hviles gnagende sår
jeg skjelver av lengsel
jeg savner meg syk
jeg vet hva det handler om her
om kvinne og mann
og alle unga de får
men jeg vill noe annet
om hundre år,
vil noe annet om 100 år
vil noe annet om 100 år
vil noe annet om 100 år