«En annen kveld»
Tekst: Grete Storbæk Eriksen Musikk: Grete Storbæk Eriksen
I det som var et fat med strå,med mat som dyra skulle få
det vart den første senga hass,
det var kun der dem fekk en plass.
Var det uro var det fred,
inni ho som fekk beskjed,
at ho var den som skulle gi liv?
Lykta lyser opp i kveld,
vind og sny, e sol på hell,
minner om en annen kveld, en gang.
Da nåån engler sang og lo, mens nåån folk dem lure på,
Er dette nå å satse på, er dette nå vi kan forstå?
Hø ville´n at vi sku forstå,
nørr første senga var tå strå
og inga silke mot ny hud –
hø var det -han var vel Gud?
og nåån traske, nåån gjekk,
som var vise, nån som fekk beskjed om at dem borde dra åt han
Lykta lyser opp i kveld,
vind og sny, e sol på hell,
minner om en annen kveld, en gang.
Da nåån engler sang og lo, mens nåån folk dem lure på,
Er dette nå å satse på, er dette nå vi kan forstå?
Førr øss som føler øss litt små-
som aldri trør ned helt, men går på tå,
og synes at mange ting kjenns stengt.
Litt som det kanskje var førr dem,
da ingen åpne opp og sa;
Her er det største rommet vårt, med utsikt –
no skar alt bli bra!