«Hand i hand gjennom Stureparken»
Tekst: Trygve Skaug Musikk: Trygve Skaug
Junikveld og midtsommarvi var to av mange rundt som fant hverandre
og du sto under lykta der
og spurte om jag vilje følja med
husker trange Söder full av folk
men at vi ikke så noen andre
for begge hadde funnit nånting fint
og det var alt vi kunne se
Hand i hand gjennom Stureparken
du holdt deg ganske nært til meg
da vi gikk passe sakte gjennom regnet
passerte mange neonlys
men ingen av dem klarte få oss inn
da kjente jeg at det var første gangen
som jeg ikke var aleine
det må ha vært samtidig
med en føl’se av at jeg faktisk var litt din
Hand i hand gjennom Stureparken
Så klemte du rundt armen
og jeg gikk og lata som du var min egen
både Slussbron og Strömbron over troubled water
inget kunne gå galt
du sa alt som va svårt bara forsvann
og ble igjen et sted langs veien
og ingenting jeg viste av meg sjøl var feil
du sa du gillade alt
Hand i hand gjennom Stureparken
turen tok en timme
jeg kunne se at du var glad
vi hadde gjort det
sjøl om jakka mi var rundt deg var du blaut
men du sa aldri du var kald
så bussen ta Vallhallavägen ned
og med ett så var du borte
og i vindu på Byrån så jeg meg sjøl
sjøl om jeg bare var en halv
Hand i hand gjennom Stureparken
inget nummer ingen chans
og du het Maja med det gjør nesten halve sverige
å sjøl om jeg leita lenge så ble
Stockholm som ei maurtue av navn
jeg sku videre til Gdansk
så kvelden etter så byen jeg ifra ei ferje
med noe tapt og noe stjælt
og noe jeg kjente skulle vokse til et savn
Hand i hand gjennom Stureparken