«Lætt mæ føl det»
Tekst: Marte Hallem Musikk: Marte Hallem
Æ har kjørtMed raske hurtigtog gjennom Normandie
Æ har klatra mot kvassast Syltoppen
i sterk vind og minus ti
Æ har blottlagt
de støggast delan i djupast sjela mi
på en brun og passe shady
shabby visepub i ei gate i Oslo by
Lætt mæ føl det
Lætt mæ drøm det
Lætt mæ tænk at ætter vinternatta våkne jorda igjen
Lætt mæ sei det
Lætt mæ mein det
Ikke sluk den aller siste dråpen
Lætt mæ pust igjen
Det va jo itj sånn
at æ gikk omkring og tænkt det her skull skje
at æ liksom venta på det,
liksom venta
at folk skull sår mæ og dra mæ ned
Men villast veitja
Hu våkna te liv ved ein kjøkkenbenk i går
Den villast veitja som heilt hadd glømt
det å spring ut i sola med kortbuksan på
Lætt mæ føl det
Lætt mæ drøm det
Lætt mæ tænk at ætter vinternatta våkne jorda igjen
Lætt mæ sei det
Lætt mæ mein det
Ikke sluk den aller siste dråpen
Lætt mæ pust igjen
Æ står her klar
Har kjolen på, lætt håret dans i vind
Ka folk flæst meine om det,
Ka folk flæst meine
betyr ingen verdens ting
Og sjøl om æ veit
At alle drømma her e tanketom utopi
Ein miks av galskap og fullstendig
håplaus, illusorisk
dagdrømmeri
Lætt mæ føl det
Lætt mæ drøm det
Lætt mæ tænk at ætter vinternatta våkne jorda igjen
Lætt mæ sei det
Lætt mæ mein det
Ikke sluk den aller siste dråpen
Lætt mæ pust igjen