«Lene deg mot meg»
Tekst: Kristin Minde Musikk: Kristin Minde
Himmelen hengtei en mørk stropp
Da vi hørte de si ordene
Du var syk, fikk kanskje ikke vokse opp
Beklager var ordet
Da de satt seg ned
Over vårt rom så hvilte
En natt så blå med fullt av
stjerneskinn til deg.
Men kanskje du må kjempe hardere
for hvert skritt som du skal ta
Om du må jobbe mer
for å få si det som du vil
Så skal du kjenne varmen min
Og om du ikke skulle få det til
Kan du lene deg mot meg.
Din pust mot mitt ansikt
Din hånd som holder rundt min fing
Så liten i helt ny verden
Så underfull som lyset på ditt kinn
En vei som skal fylles
Med roser på dine kinn
Skrubbsår på knær og hender
Og etter leken få kakao og komme inn
Kanskje du må kjempe hardere
for hvert skritt som du skal ta
Om en tåre renner ned
Når natten faller på ditt kinn
Så skal du kjenne varmen min
For du kan du lene deg mot meg
Min kjærlighet skal fylle hele deg.