«Mitt barndomsparadis»

Tekst: Berit Faaberg Musikk: Liz Anderson

Skjebnens rare vei
Har nok ledet meg, til min barndomsby
Atter går jeg har og blant store trær, som jeg lekte i
Hagen er forfalt, ugress over alt hvor det før var sti
I mitt barndoms, I mitt barndoms paradis

Minner presser på, og jeg husker nå hvert et gjemmested
Når jeg ser dem nå virker de så små, men så fylt av fred
Rart å tenke på, at den sti jeg går var min skolevei
I mitt barndoms, I mitt barndoms paradis

Folk de ser på meg i stillhet når jeg går omkring
Årene har gjort til en fremmed hær
Å jeg undrer, hvem jeg treffer på rundt neste sving
I mitt barndoms, I mitt barndoms paradis

Jeg går nok engang inn på skolen der vi unger gikk
Og jeg smiler nå, når jeg tenker på all den skjen vi fikk
Over veien her, inn den porten der er vår kirkegård
I mitt barndoms, I mitt barndoms paradis

Og så planter jeg en liten bundt forglemmegei
På den grav der mor og far nå hviler seg
Og jeg bøyer så mitt hode der i aftenbris
I mitt barndoms, I mitt barndoms paradis

Ja i mitt barndoms
I mitt barndoms paradis