«Ronja»
Tekst: Guren Hagen Musikk: Øystein Fevang
Ronja, mi Ronja å' finns du hen nå somhøsten tar bolig i livet.
Den stien som var vår føles merkelig
sår
og dansen vi trådte noen andre
trår.
Ronja, mi Ronja som tida har flydd.
Som en tosk går je rundt her og drømmer.
Du vart aldri mi, du kunne aldri det bli.
For tona som sang for oss fann en
annen sti.
Ronja, mi Ronja gjør minner deg het.
Går det tanker tel han som du sleppte?
Ell' er alt det som var kun ett dust fotefar som
ligg stillt under måså og gjømmer
på svar.
Ronja, mi Ronja som tida har flydd...
Og slik som sammar'n gir tapt kviler
sinnet mitt og'.
Je får ro nå som livet har farver.
Slik at je i min høst finn forunderlig
trøst i drømmen og tona
som var og kom
der først.
Ronja, mi Ronja å' finns du hen nå...