«Rust»
Tekst: Odd Erik Lothe Musikk: Odd Erik Lothe
Å, så e det vår igjennuk et år som forsvann
halve livet står igjen
tida e som en brann
som et gammalt godstog på en solvridd skinnegong
det buldra og knaka
spira og spraka
her kjeme en ny sesong
Å, liv, e du meir enn rust
finns det villfarne veia vi endå kan gå?
finns det drauma vi endå kan nå
e vi meir enn rust?
Ska alt bli som før igjen
og få liv en gong te
kjenne gamle arr som klør igjen
synde som ikkje fekk skje
alt e så løfterikt, det lukta løftebrot
det blinka og glitra
synge og kvitra
her kjeme knopp og skot
Du kan ta sorgene på forskudd og tru gjelda e nedbetalt
du kan tru du e usårlig, men di uro e berre sparkla og overmalt
det e den tida i livet du e dømt te å drive mellom håp og resignasjon
du e endå en røvar, en seigliva støvar, stig av på neste stasjon