«Sånn ble dagene korte»
Tekst: Roy Lønhøiden Musikk: Roy Lønhøiden
Nå ryddes bord og stolerjeg synger kveldens siste sang
Noen går ut i mørket
noen finner et fang
Store filler faller
vil male allting hvitt
Det blir til vann på vinduet
før jeg får pakka ned mitt
Sånn ble dagene korte,
kvelden mørk og lang
Novemberregn mot ruta mi
Jeg blir alltid sår hver gang
Så tørkes glass og kopper
lyset brenner ned for i kveld
En ensom mann vil prate
om sitt liv som er på hell
Han har kjøpt til sin datter på tjue
et armbåndsur så fint
Hun går ute på gata
og selger det for heroin
Jeg setter meg i bilen
og kjører sakte hjem
Så synger Townes fra radioen:
”livin’ on the road my friend”
Veien er blank og svart
månen har gjemt seg bort
Jeg er full av uro
-alt passerer i revy så fort
Sånn ble dagene korte,
kvelden mørk og lang
Novemberregn mot ruta mi
Jeg blir alltid sår hver gang
Novemberregn mot ruta mi
Jeg blir alltid sår hver gang