«Sølvskje i kjeften»
Tekst: Jan Birger Akerhaugen Musikk: Jan Birger Akerhaugen / Anders Hefre
Alt går nesten på skinnerOg sola går sjeldent ned
Jeg heller i meg dagen i et lystig lag
Det er slik jeg holder huet over vannet
Det føles som jeg har venner overalt
De dukker opp når jeg trenger dem
Og når jeg blir te et ess i spar
Blir ho jeg har i sikte med meg hjem
Ref
Blei aldri fryst ut
Da jeg var liten
Blei aldri håna
Da jeg ble stor
Blei aldri forlatt
Da jeg lå aleine
Født med sølvskje i kjeften
Av og te som kom det mørke skyer
Og jeg prøvde å fange dem i en håv
En fotball blei mi pute
Og ei løkke blei mi seng
Og jeg drømte om nabojenta da jeg sov
Jeg fikk aldri det huset
Som jeg bygde inne i huet mitt
Men rundt meg er det en borg av kjærlighet
Fra de jeg tar for gitt
Ref
Blei aldri fryst ut
Da jeg var liten
Blei aldri håna
Da jeg ble stor
Blei aldri forlatt
Da jeg lå aleine
Født med sølvskje i kjeften
Ref
Blei aldri fryst ut
Da jeg var liten
Blei aldri håna
Da jeg ble stor
Blei aldri forlatt
Da jeg lå aleine
Født med sølvskje i kjeften