«Seil mens d e vind»
Tekst: Pål Frøiland Musikk: Odd Erik Ognedal
Eg e sjømann i mitt sinnMen te sjøs så ser eg inn mod kysten
Trygt i land, men vel i havn
ser eg hav – eg kjenne savn og lysten
Ska eg ble,
eller legga fra?
Får eg aldri fred?
Ska eg dra?
Eller ble igjen –
bare vera den så tenkte:
Seil.
Seil mens det e vind.
Havet ligge blankt i mårå,
Fly.
Krasje du på ny,
får du heller slikka sårå,
då…
Någen gløde mer enn ild.
Eg kan lega, og blir vill av tanken.
Eg bler ulven kledd i ull,
glømme fort at eg har ”gull” i banken.
E det du
Eller ska eg snu,
te mitt lune hi?
E det hu,
eller e det du?
Hørte eg du hviska te meg:
Seil.
Seil mens det e vind.
Havet ligge blankt i mårå,
Fly.
Krasje du på ny,
får du heller slikka sårå,
då…
Seil.
Seil mens det e vind.
Havet ligge blankt i mårå,
Fly.
Krasje du på ny,
får du heller slikka sårå,
Seil.
Seil mens det e vind.
Havet ligge blankt i mårå,
Fly.
Krasje du på ny,
får du heller slikka sårå,
då…