«Sov Dukkelise»
Tekst: Elith Worsing Musikk: Elith Worsing
Min elskede dukke så søt du er,det beste jeg eier på jord.
Du ligger så stille i vuggen her
og smiler så søtt til din mor.
Sov Dukkelise, sov og bli stor,
og mens du sover, våker din mor.
Ingenting vondt din vugge skal nå.
Mor er jo hos deg, hun passer på.
Du skaffer meg ofte litt kav og mas.
Du er for urolig min venn.
Ditt hode har to ganger gått i knas.
Pass på det som du fikk igjen!
Og Dukkelise, hør nå på meg;
Dersom de andre klemmer på deg,
så skal du værsågod tie still
hvis du vil være dannet og snill.
Forresten så har jeg jo det å si
at hver gang jeg tar deg på tur
så blir du så fryktelig rød og blid
når Dukkemann Petter gjør kur.
Men Dukkelise, pass deg nå litt!
Leke med Petter? Det går forvidt.
Han er en gammel tøy-dukkemann.
Du er for fin. Det går ikke an.
Men gråt ikke, gråt ikke, lille venn,
fordi jeg har gitt deg litt skjenn.
Nå kysser du mamman din til godnatt,
og så er vi venner igjen.
Sov Dukkelise, søtt hos din mor.
Hun passer på deg til du blir stor.
Og dersom no'n er slemme med deg,
elskede barn, så har du jo meg.