«Stockholmsyndrom»
Tekst: Trygve Skaug/Kim Lunde Musikk: Trygve Skaug/Kim Lunde
Husker ho søvnig i en taxi inn i ingenmannslandHusker ho edru en morra mens sola tørka av oss saltvann
Vi var hunder under månen, en etterfest som aldri tok slutt
Vi var poeter under sola, lita jente liten gutt
Dro meg så fort fort etter seg
langt ut i det svarteste rom
ble kasta av i hundr’ogtjue kilometer
vektløs og sliten og tom
for hver en stakkar som aldri skjønte hva som kom
for hvert uvitende gissel
i hennes stockholmsyndrom
hennes stockholmsyndrom
Ho stod i enden av en bar og ho var vill som Ebba Grøn
Ho lå med rødvinsglass i soffan og ho var mild og djup og skjønn
Ho var Ibiza ho var Strømstad ho var livets diskotek
Ho var mitt vakreste bilde ho ble hver skygge og hver strek
Dro meg så fort fort etter seg
langt ut i det svarteste rom
ble kasta av i hundr’ogtjue kilometer
vektløs og sliten og tom
for hver en stakkar som aldri skjønte hva som kom
for hvert uvitende gissel
i hennes stockholmsyndrom
hennes stockholmsyndrom
Ho satt øya i meg, sku aldri slippe tak
Ho gjorde meg så sterk
rett føre ho slapp tak og jeg ble svak
ho kunne gjøre meg så svak
Dro meg så fort fort etter seg
langt ut i det svarteste rom
ble kasta av i hundr’ogtjue kilometer
vektløs og sliten og tom
for hver en stakkar som aldri skjønte hva som kom
for hvert uvitende gissel
i hennes stockholmsyndrom
hennes stockholmsyndrom