"Seint Desember" med Trygve Skaug er den plata jeg sannsynligvis kommer til å spille mest de nærmeste dagene.

.

Mosaic med gjesteartister TIDEN

Med MOSAICs julealbum "Tiden" får du mange positive overraskelser

Berörande sånger i livets gränsland

Den omåttliga musikaliske norrmannen Lewi Bergrud är en skicklig förmidlare av stora och små känslor.

Albumet "Usynlig mørk himmel" er Lewi Bergruds beste album!

Månedens platehøydepunkt er en totning som berører hjertestrengene våre. Uansett hvor og når Lewi Bergrud har opptrådt, har han hatt evnen til å viske ut avstanden mellom artist og mottaker.

Bedehus-perler i rhythm and blues-format

«Det høres at de spiller og synger med et smil om munnen».

Erlend Gunstveit - Watch Me Fall5

Jeg har vært begeistra for Erlend Gunstveits budskap helt siden jeg så og hørte han på The Voice i 2021. Den har på ingen måte avtatt.

"My Precious Blues" är en platta väl värd att införskaffa.

Rita Engedalens och Margit Bakkens starka röster och akustiska gitarrer i förgrunden, men som oftast finns också Morten Omlids elektriska, vassa gitarr med i ljud-bilden.

Høster er Damer i Blues - kort og godt!5

Selve syretesten på om du kan kalle deg en blues-elsker eller ikke, står for fall.

De tøffeste damene i bluesen er fortsatt tøffest

De driver et unikt prosjekt, og nå dukes det for 20 års feiring av de aller tøffeste damene i bluesmusikken.

Denne plateutgivelsen vil ha et langt liv6

Om Kongen skal gi en fortjeneste-medalje til et bluesband i Norge, for lang og tro tjeneste, må det bli Notodden Bluesband. Det er nettopp kraften og inspirasjonen av all erfaring og alt bandet har erfart og lagt ned av arbeids­timer, som virkelig kroner verket her.

Mye å melde

Det musikalske – ofte en legering av blues og country – er gjennomgående lekkert. Så har da også Thomassen noen av Norges mest drevne musikere med seg på laget.

Livet er en lang setning

Viserock, americana og pop-format, spilt av dyktige musikere

Jørn Hoel om Steinar: – Takk for at du ennå finnes og dedikerer livet ditt til musikk

Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen er nære venner, musikalske samarbeidspartnere, har gitt ut plater sammen og spiller fortsatt konserter i lag som duo. At Jørn er hundre prosent inhabil til å anmelde ei skive av Steinar Albrigtsen er dermed helt åpenbart. Vi velger likevel å publisere denne teksten, da den er et nydelig stykke tekst fra en av Tromsøs største musikere til en annen av Tromsøs største musikere. Terningkast gis derimot ikke, av åpenbare årsaker. Kos dere likevel med denne lidenskapeli

Helstøpt album fra Steinar Albrigtsen6

.Over 54 min langt er dette et voksent album tidsmessig, men det føles ikke slik. For musikken og tekstene holder meg på tå hev hele tiden og det er egentlig bare å nyte. Steinar Albrigtsen har etter mitt skjønn lyktes 100% med dette prosjektet, nemlig å vise fram hvilken eminent musiker og låtskriver Tom Pacheco er. En av vår tids mest undervurderte tør jeg påstå!

Det låter rett og slett strøkent.

Resultatet er et gjennomført vakkert album. Dette bandet spiller bare så fint sammen!

Potensiale til å bli en tidløs klassiker

Summetonar har blitt en behagelig rundreise i enkel og trygg barndom, smale vestlandsveier, store følelser og overveldende tanker og drømmer om den store verden der ute. Tre av de hyggeligste kjernekarene du kan møte der ute på veien, og verdt noen runder på platespilleren

Sun Will Come

In all, by combining the best of blues and folk, Rita Engedalen continues to move her musical art forward

Et album som mangler dødpunkter5

Hvilken kraft plata treffer deg med når innsiden din, hjerte, mage og hjerne, kjenner låtene på My Mother’s Blues fra før!

Check this out.

This is an interesting album. Engedalen’s blues are raw and offer up her take on the music of the music of the Mississippi Delta. If you are up for traditional blues in a slightly untraditional interpretation, then check this out.

Countrystjerna fra Grimstad5

Erlend Gunstveit har laget en grundig og god produksjon. Alt er på plass, bra band som bygger rundt Erlends stemmeprakt. "Coming Home" er et troverdig og fin samling countrylåter. Erlend har en utrolig bra stemme og går ikke på akkord men er seg selv.

Gromstemma fra sør5

Uansett hvor våre preferanser befant seg, så var det umulig ikke å bli begeistra for uttrykket og inderligheten til vinneren av The Voice 2021, Erlend Gunstveit. Nå platedebuterer han og bekrefter inntrykket på alle slags vis.

ROY LØNHØIDEN – «Fra hånd til munn»

Med «Fra hånd til munn» kan norske radiokanaler forsyne seg av nye «radiovennlige» låter.

På drift i søken etter sjelefred

Det skulle ikke forundre meg om Roy Lønhøiden får en ny Spellemann-nominasjon, eller for den saks skyld vinner prisen. Så bra er denne plata! Som skapt for høstkvelder.

Takk Roy, takk for et nytt mesterverk!6

Jeg vil med styrke påstå at vi i Roy Lønhøiden har en godt skjult nasjonalskatt. I mange år har han nå på sitt stillferdige vis gitt oss vakre viser om det enkle livet i de dype skoger ved svenskegresa, viser om lengsel, om smerte, om kjærlighet, men også om det gode liv langt fra byenes asfaltjungel. Han er som en norsk Townes Van Zandt, som tilfeldigvis er et av hans store musikalske forbilder, en motvekt mot det stressende livet på evig jakt etter status og et perfekt ytre. Derfor er ei plate

Det er ingen som «konkurrerer» med Rita Engedalen om tittelen «Norges bluesdronning»

Hun albumdebuterte i 2004, og utrolig nok er det åtte år siden forrige utgivelse.

BÆREKRAFTIGE SANGBRØDRE GLØDER FREMDELES

Fremdeles er musikken inspirert av engelsk folkrock (Fairport Convention og Steeley Span), men også av norsk folkemusikk.

Nydelig plate5

Variasjonen i låtmaterialet er enormt på dette albumet, men alt henger forbausende godt sammen. Veldig mye sjel, blues og en Rita Engedalen som Norge bare har en av.

Nydelig oppfølger4

Låtskriveren og vokalisten Karin Okkenhaug venta lenge før hun tok skrittet lengst frem på scena. Med sitt andre visittkort bekrefter hun at hun har noe der å gjøre og enda mer å melde.

Et veldig godt ønske5

Ut av Telemark har det kommet og kommer veldig mye mye flott musikk. Vokalisten Anne Gravir Klykken og vokalisten og multiinstrumentalisten Jon Solberg er så avgjort en del av denne stolte rekka.

Ei riktig så god plate5

Hønefossdama Toril Karlengen kom nylig ut med sitt første soloalbum med tittelen “Typisk m

Sterk dødsblues fra Saabye Christensen

Poesi-bluesbandet Norsk Utflukts nye album, Heder & verdighet, kommer 30 år etter platedebuten. Tilstandsrapporten fra de godt voksne medlemmene handler om tida som går, tida som er igjen – og om døden.

Lars Saabye Christensen resiterer seg til toppen av norsk blues.

Det begynner med regnvær og «de døde trekker på smilebåndet/og feller nok ei tåre også for oss/de levende og aleine/som lytter til Frelsearméens soldater i regnet». «Håpet er en hard årstid», resiterer Lars Saabye Christensen. Og sånn holder han det gående, hele albumet gjennom.

Norsk Utflukt med tro, håp og elektrisk gitar.5

Tiden går men Norsk Utflukt består. Ned sitt nye album minner de oss om at dette ikke kommer til å vare evig. Det går ikke an å komme mer til heder og verdighet i levende livet enn de gjør her.

Lekent om livet og døden5

Musikalsk er Norsk Utflukts «Heder & verdighet» kanskje det mest lekne albumet bandet har gitt ut.

Visehyllest til Hans Nielsen Hauge. Godt gjennomført melodi-håndverk.

Ivar Skippervolds nye album om Hans Nielsen Hauge, favner både den kristne lederskikkelsen og mannen med de etiske og nasjonsbyggende holdningene.

Ingemars befester sin posisjon som et av de stødigste og mest solide bandene i den norske dansebandfloraen.5

Finnskogens store sønner på dansebandfronten, Ingemars, kom i sommer ut med sitt første nye album på 8 år, ei ganske så typisk Ingemars-plate med tittelen “Rekti venner”.

Folkepoeten Trygve Skaug5

Særdeles pent instrumentert spesielt bruken av cello er effektiv og ven.

Contrazt, kanskje landets mest populære danseband, kom i sommer ut med et liveinnspilt album med totalt 15 låter.5

Jeg syns Contrazt har levert ei dansbar og god plate også denne gangen.

En av landets beste vokalister og tekstforfattere, backet av et av landets aller beste band – uansett kategori? Ja takk! Så de til de grader ja takk.

Odd-Erik Lothe har invitert med seg Mighty Magnolias, spilt inn platen i Snaxville hos brødrene Maarud, og bedt Bendik Brænne produsere. Og så har like godt Yngve Sætre mikset platen sammen med Brænne. Jeg har ventet på denne platen helt siden Odd-Erik Lothe inviterte Migthy Magnolias med i studio for å spille inn låten sin «Rust» – en av de beste norskspråklige innspillinger som noen gang er gjort.

Trygve Skaug er en av våre fremste visepop-formidlere

Låtskriveren, lyrikeren og artisten Trygve Skaug er ute med sitt fjerde album, det kritikerroste albumet, «Sanger du skal få når du våkner», og som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Elias Akselsen er ei viktig og sterk stemme.

Elias Akselsen vandrer heldigvis stadig videre. Heldigvis fordi han har noe ekte og personlig å melde.

Noe å tenke over5

Måtte det være en vekker for flere når Trygve Skaug setter ord på egne oppvåkninger

Popstjernepoeten5

Trygve Skaug er sangeren som ble enda mere kjent som poet. Nå kommer nytt album og ny diktsamling samtidig.

Om ikke dette albumet er verdens fineste album, er det iallfall innmari fint.6

Det er ikke uten grunn Trygve Skaug er så populær som han er. Det er kvalitet i det han gjør. Det er ikke noe halvveis. Vi får presentert et solid stykke arbeid

Contrazt har her laget det jeg føler er deres beste plate hittil6

Så er det Contrazt-tid igjen, det vil si tid for et nytt album fra alltid like folkekjære og populære Contrazt. I god gammel Contrazt-ånd har også denne plata fått en ganske festglad tittel, nemlig “Kalas”.

Åste har noe varmt og ekte å melde, en ekte formidler

Åste, som også reagerer på etternavnet Hunnes Sem om nødvendig, har endelig tatt steget lengst frem på scena. Det var det på høy tid at hun gjorde.

Følelsesladet prakt og kontroll5

.

Står støtt på toppen5

Dansbar folkrock som fungerer på flere plan.

Springsteen på valdresmål5

En festblankett fra dalens beste musikalske ambassadører.

Fortsatt staute som få4

Staut har det med å være først ut på albumfronten i et nytt kalenderår. De tenker ikke annerledes med «Makelaus».

"Ei merkelig tid" har blitt et variert og helhetlig album.5

Albumet vokser for hver gjennomlytting og Elg beviser at han fortsatt har mye å komme med som artist og går på ingen måte på tomgang.

En bunnsolid 5`5

Sommerslager 2" er en verdig oppfølger til den første Sommerslager-plata som kom ut i 2017.

Dette er bra, MEGET bra. Vakkert!5

Lasse er jo en tusenkunstner når det kommer til å synge, spille og ikke minst formidle innholdet i tekstene. Nok en gang har han laget ei verdig og knallsterk plate hvor Vidar Sandbeck blir hyllet og viet den største respekt fra utøveren, samtidig som han også har tilført de gamle visene nytt liv og en friskere innpakning. Plata har mange gode kvaliteter

Kristin Minde : «Hjerteslag»

Kristin Minde er en ung sangerinne og låtskriver, med mye på hjertet og et stort engasjement.

Snilt og dansbart4

Eier du cowboystøvler og dertil egnet hatt vil du få lyst til å dra dem på deg og stikke ned på lokalet når du hører Anne Nørdstis siste plate.

Ekte vare

I mine ører er STEINAR ALBRIGTSEN en historieforteller av sjeldent kaliber - uansett hva slags ører man måler det med, nasjonale eller internasjonale. Albrigtsen har med sine gitarer og ikke minst sin umiskjennelige stemme skapt et flott, sterkt, inderlig og ikke minst ekte bluesunivers.

White man sings the blues.4

Dette er en veldig trivelig plate som jeg har blitt mer glad i etter konserten på Notodden

Har skutt innertier med både låt- og artistvalg på denne plata.6

Kvaliteten på låtene er over gjennomsnittet bra, og det er også god variasjon i både stil og tempo her. Så terningmessig er dette ei plate som utvilsomt fortjener toppscore fra undertegnede, nemlig en skinnende blank 6' er og nesegrus beundring på alle fronter!

Støvete landeveier

Bunnsolid vare fra VON, på vaskekte dialekt.

Solid fra Von - igjen

Tydelig at bandet har utviklet seg og spilt på seg mer sjøltillit. Von er på stigende kurs.

Albrigtsen tilbake i den evige bluesen5

Jeg husker siste konserten jeg hørte med Steinar Albrigtsen før han kom med debutalbumet «Alone too Long» i 1990. På en midtukedag nede på gamle Middagskjelleren hadde han installert seg alene med sin gitar, som så ofte på denne tida.

Et verdig bestillingsverk fra Notodden Bluesfestival5

Steinar Albrigtsen kan sin blues og viser det i ord og toner og har nærhet til stoffet.

Gjør mye riktig på flott blueshyllest.5

Albrigtsens mørke stemme er som vanlig på linje med de aller beste, og gjennom hele albumet, ikke minst tre korte instrumentaler, demonstrerer han at han er en kløpper på «fingerpicking blues».

Midtsommerdans5

Plata byr på gjenhør med gamle slagere og nyskrevne låter, og jeg synes alle klarer å lokke fram lukt og lyd av sommer.

En solid 5`er5

Contrazt er i vinden som aldri før med boka full av spillejobber, ikke minst på dansegallaer og festivaler, hvor jeg kanskje vil påstå at Contrazt er et av de mest benyttede dansebandene i Norge på denne typen arrangementer. Contrazt har nok en gang produsert et 100% dansevennlig album, det swinger godt, det velkjente "Contrazt-drivet" gjennomsyrer plata, og det er gjort en profesjonell og god jobb i studio.

Lewi Bergrud er en vokalist og instrumentalist i en egen klasse5

For noen få år tilbake fikk jeg anledningen til å skrive omtale av Lewi Bergruds debutplate «Don’t leave», og når en deretter får anledningen til å skrive om oppfølgeren – som attpåtil er på norsk – så er en bare privilegert. Lewi Bergrud er en vokalist og instrumentalist i en egen klasse og når dette talentet kombineres med sterke tekster og et knippe med toppmusikere så må bare resultatet bli bra og det har det blitt!

Lewi leverer årets sommerhit5

Dette er et album som vokser ved hver gjennomlytting – bortsett fra åpningssporet «Uendelig» som bare må bli sommerens store hit.

Veteranene har lagd et variert album

,

Feststemt fra Valdres

Årets utgivelse viser at Staut er i støtet.

Thomassen har en stemme som kler viseformen godt, og med utsøkt komp og koring er dette blitt bra.4

Dette er ei plate som fortjener oppmerksomhet fra den som lytter, for innimellom vil du finne noen små finurlige tekstperler.

Tore Thomassen tar oss tilbake til virkeligheten

Med enkle viser og lun humor kler Tore Thomassen av det overfladiske og unødvendige, for å vise oss vårt innerste vesen.

Rett og slett genialt.

"Nok en gang: Lars Martin Myhre er i storform – med mange medvirkende, med et mangfold av instrumenter og alle slags stilretninger.

Staut har grunn til å smile5

Denne anmelderen sier verken nja eller tja. Han roper et rungende ja.

Staut følger sin egen ledestjerne5

På sitt femte album føles Staut fortsatt som et friskt pust.

Staut er på vinnersporet5

Folkrock-bandet er tilbake der de er best: I bygdemodus der fela leder an.

Delikat produksjon formidlet i en avslappet og nedtonet stemning.4

Det låter fint og delikat på Tore Thomassens nye plate.

Hans Majestet er rett og slett et album å bli glad i.

Jeg har rukket å bli meget glad i Hans Majestet. Ikke for at jeg har skiftet side og funnet en flott majestet av en kar som heter Hans, ei heller for at jeg har endt opp som en utpreget royalist (og kongen er kul nok han). Neida. Hans Majestet er Lars Martin Myhres foreløpig siste album, og gjennon de siste 4-5 ukene har jeg rukket å bli glad i sangene og ikke minst stemningene som finnes der. Og det er i all sannhet ikke rart. Hans Majestet er rett og slett et album å bli glad i.

Folk off!5

Med den modige "St.Peppersby" utgivelsen i 2014 begynte Staut så smått å signalisere at det var på tide å åpne grinda og se framover. I ettertid og med fasiten trygt i neven var timingen kanskje ikke den beste, skjønt - hvem kan forutsi slikt? For "St.Peppersby" er et godt album, men kanskje kom overgangen litt vel brått på fansen som mer var vant til Staut som festband og ikke et band man lyttet til.

Staut rykker tilbake til start. Valdresbandet har «finni seg sjæl». Feiende flott folkrock fra Valdres.5

Staut har gjenfunnet sin plass midt mellom pop og folkemusikk på album nummer fem. Det er lett å si «Ja» til Staut, som har funnet sin plass et sted mellom Odd Nordstoga og grupper som Hellbillies og Lomsk. Etter fire album har Valdresbandet fått solid fotfeste, en god del radiospilling og mange livejobber.

Lønhøiden og Rusten formidler sårhet, lengsel og savn, så vel som julens budskap.4

Dette er blitt til en vakker, stemningsfull og personlig feiring av høytidens fellesskap der alle er inkludert.

Stemningsfull og vakker5

Vakker juleplate i grått og hvitt.

NORSK TEKST OG NYE SANGER Musikken kommer mykt som nysnø og varmt som et peisbål.5

En gjennomført bra juleplate, fra ende til annen.

Perfekt passform.

Et godt album, som man bare kan gratulere nordmenn med skriver den tyske anmelderen.

Juleevangeliets hjerte. Mye dreier seg om Jesu fødsel.6

Dette er sang og musikk som går rett inn i stallen, til juleevangeliets hjerte.

Fint innblikk i julesanger for barn4

Et hyggelig og kjent knippe med julesanger for barn kan være kjekt å ha der man fremdeles har CD-spiller i stua, på barnerommet, og i bilen.

Folkelige juletoner Roy Lønhøiden og Elin Moen Rusten tar det helt ned med juleplata «Født i en stall».4

God variasjon og dynamikk fra start til slutt og uttrykket har et enkelt, ærlig og akustisk preg.

Lars Martin Myhre har all grunn til å smile og er så absolutt verdt minst en skål for "Hans Majestet".

Etter det fantastiske samarbeidet med Odd Børretzen blei Lars Martin Myhre bortimot folkeeie. Her bekrefter han nok en gang at han også på egen hånd har mye å melde - veldig mye.

En legende i sitt livs form6

En over to timer lang maktdemonstrasjon i Stormen.

Denne platen er nok en innertier, anbefales på det varmeste.

LARS MARTIN MYHRE er en solid etablert del av norsk musikkliv gjennom henimot 40 år som profesjonell musiker/komponist/produsent samt mye mer. Dersom en tar en titt på biografien hans, finner en muligens svaret på hvorfor han treffer oss så godt som han gjør med sitt fokus på medmenneskelighet, vennskap, raushet og musikalsk mangfold.

Her går e unna!

Bak det beskjedne bandnavnet The Bluegrass Playboys skjuler fire av landets beste instrumentalister seg. De inviterer like godt til fest. Knut Hem, Øystein Fosshagen, Terje Kinn og Olaf "Knerten" Kamfjord serverer oss herlig bluegrasshygge.

Ute av Øystein Sundes skygge5

Det går fort unna når bluegrassgutta med Meget i sløyd i karakterboka spiller opp.

Godt jobba5

Steinar Engelbrektson stemme har et vakkert særpreg. Gode tekster fremført på dialekt og akkompagnert av dyktige musikere.

Han Tykje e raus

I mine ører er Terje Nilsen en av kongerikets aller største hverdagspoeter med en snert i stemma og en underfundig humor og samtidig et alvor i tekstene som forteller oss om et levd liv. Med "Nye låta" gir han oss nok et bevis på det.

Låtloffere uten fast bopel5

Humming People slår ut i full blomst på Caravelle.

Humming People på vei mot 
nye høyder

Med amerikanske Phil Madeira i baksetet, nærmer Humming People seg for alvor roots-rockens store høyder.

To Vømmølkjerringer blir hver sitt høydepunkt4

Vømmølgutan har til tross for sin beskjedne egenproduksjon vært blant de mest sentrale og aktive aktørene i Vømmølkulturen, og med tretti år på baken som band burde nesten to plater være et minimumskrav.

Tak og lov - Terje Nilsen er tilbake5

Visesangerens nye plate oser av overskudd, refleksjon, treffende verbale sleivspark og musikalsk fortreffelighet.

Stemmeprakt og solide melodier5

«The Voice» – countrysangeren STEINAR ALBRIGTSEN – som har solide røtter også innenfor bluesen, har med sin «The Sailor» samlet trådene og sammen med seg har han et knippe av Norges beste musikere – som han også gjorde på debutplaten «Alone Too Long» i 1990.

Du har rørt ved det innerste av sjela mi

Plata di er fantastisk, velklingende i mine ører iallfall, håper flere vil ta den til seg.

Terje Nilsen, begeistrer på mange plan!5

Endelig tilbake med nytt album og nye sanger. Herlig musikalsk blanding som drives frem av Nilsens VELDIG distinkte vokal.

Vis og gretten5

En gammel gubbe som kan og vil i årets gledeligste comeback.

Det levde livets kunst

Noen ganger kommer det en plate som er så vakker at du får lyst til å gifte deg med den. Terje Nilsens Nye låta er en slik plate.

Et herlig comeback5

Kan dette være Terje Nilsens beste plate? Det er grunn til å mene det.

Klassisk Nilsen med nye låta5

Det begynner å bli noen år siden sist, men nå kommer gode, gamle Terje Nilsen med «Nye låta», og det er blitt et flott album i klassisk Nilsen-stil.

En fest for øret - med og uten alkohol5

Elleve «Nye låta» fra Terje Nilsen.

Vågans lyrikk på gullstol6

Skal det være noe vits i å gjøre coveralbum, må det være for å tilføre sangene noe nytt, og det gjør Paulsberg.

Gutta i Ni Liv klorer seg fast5

Som katten synes denne gjengen å virkelig ha ni liv. De har levert et godt og variert album igjen.

Hæla i taket5

På sitt sjette studioalbum viser de at det fortsatt er liv i Ni Liv. Bandet er kjent for sine gode tekster, og både skriver, komponerer, arrangerer og produserer musikken selv. Det lekne lydbilde kan komme av at "Broder" er spilt inn live i Hallibakken lydproduksjon på Nesbyen.

Håkon Paulsberg tar med seg Vågans tekster på tur over Mjøsa4

Her skinner virkelig de små perlene enda sterkere.

Dette er en plate man bør ha i samlingen.

Platen er tvers igjennom solid stykke melodisk og tekstmessig håndverk og velprodusert.

Seiglivete låter

Flere av låtene lever opp til det bandnavnet lover. Ni liv leverer på nytt slitesterk folkrock om livets opp- og nedturer.

En tvers igjennom velprodusert plate med gode prestasjoner4

Telemarksbandet «Ni Liv» er nok kjent for de fleste etter utallige konserter rundt omkring i Norge siden oppstart i 2007 og med 6 plateutgivelser på «CV’en». Platen Svarteper er låtskriveren og frontfiguren i bandet, Jon Solberg, sin første soloplate.

Den finaste plata...6

Odd-Erik Lothe, du kjenner han frå Fabel - har gitt ut si finaste plate så langt. Det seier ikkje så reint lite. Ganske enkelt til ei plate du må ha.

Plata er rett og slett fullstappa med godbiter og med fin variasjon i arrangementene.5

Det er visepop i ordetsbeste forstand med gode tekster på nynorsk og en meloditeft som mange kan misunne han. Etter 20 år som plateartist har Odd-Erik Lothe laget sin hittil beste plate. Det er rett og slett veldig imponerende.

Gi Lothe en time av livet ditt med denne platen, jeg tror ikke du vil angre…

Lothes katalog på norsk er temmelig imponerende, både som soloartist og over 6 plater med Fabel. Og når han nå gir oss Kjærleik og hat, så er det etter min mening noe av det beste han har laget.

Årets juleplate5

Familien Akselsen gjør det igjen.

Familien Akselsen fikser jula på 37 minutter5

Familien Akselsen stråler hver sin gang eller sammen. Det er mange som aldri burde gitt ut juleplate. Familien Akselsen har herved frikort.

Return sto for årets musikkfest - her er resultatet, magiske live-øyeblikk.5

Kvaliteten er god på både lyd og bilder, og det rutinerte bandet leverer selvsagt til toppscore fra scenen.

Det er bare å nyte5

Det oppleves som balsam for sjelen i en stressende juletid. Her kommer stemningene, budskapet og det musikalske uttrykket først.

Sikkert og varmt5

En miks av tradklassikere og mer ukjente perler. Perler verdt en lytt eller flere i julestria.

Velsignet jul5

For en hundre prosent real julesamling. Sånn skal julen høres ut !

Lavmælt og vakkert fra familien Akselsen5

Høydepunkter finner man flere av, men Veronica Akselsens «Eg veit i himmelriket en borg» må nevnes spesielt

Verdig og vakker juleplate5

En familie som har kommet opp med to av det siste tiårs flotteste juleplater. Familiens musikalske uttrykk er i utgangspunktet basert på visesangens tufter. De har imidlertid tilført elementer fra nær og fjern, som noen lekne jazztoner, elementer av rock 'n' roll og tradisjonsmusikken, bedehus- og salmesangen, og noen popmusikalske virkemidler. Derfor er dette så tiltalende og vellykket.

Ekte lidenskap5

Skal du komme i god julestemning, er det bare å dykke inn og ned i familien Akselsen sin formidling av høytiden

Vanskelig å trekke frem noen spesielle komposisjoner da dette er en sterk og jevn utgivelse5

Ni Liv er et erfarent band fra Telemark og har med CD’en «Leva meg opp» til sammen utgitt syv album. Bandet ble etablert i 2003 og har gjort et stort antall konserter over hele landet. Musikken må kunne karakteriseres som country- og folkrock. Tekstene er på Bø-dialekt som passer denne musikkformen meget bra.

Steinars stilsikre jubileum4

Steinar Albrigtsen har en trygghet som vokalist samt en dyp forståelse for materialet han fremfører.

Tilbake i samme rootscountrystil som på debutalbumet

Låtene "Music on the Radio", "Cloud 8", "I Broke It, I'll Fix It" er blant de beste Albrigtsen har utgitt på mange år. Steinar Albrigtsen fortjener et større publikum enn han har hatt de siste årene, når han gir oss et slikt kvalitetsalbum etter 25 år i bransjen!

Albrigtsen tilbake der han startet for 25 år siden Gjenskaper stemningen fra suksessdebuten.5

Det lages ikke ofte country som dette. Albrigtsens solide stemmeprakt og gjennomgående gode låter, blir bedre for hver lytting og som øker i kvalitet utover plata. Og - det er tross alt ikke mange norske menn som kler jakke med rufser bedre!

Viser som viser vei

Godt kort. Liker man lun og spenstig visesang om livet, på godt og vondt og det midt i mellom, er Jon Solbergs "Svarteper" et godt kort på hånda.

Opp fra skrivebordskuffen4

Solbergs beste utgivelse til nå, en hvor tekstene hans virkelig kommer til sin rett. Telemarkingen skriver godt, nemlig.

Jon Solberg med gode kort5

Verken Jon Solberg eller lytteren sitter igjen som svarteper etter å ha snurret seg gjennom 14 sanger. Her er mange gode kort.

Dette er heil ved fra Finnskogen. Dette er helt Texas.6

Dette er et spesielt album. Ikke bare er Lønhøidens femte album hans beste arbeid så langt, men også historien om hvordan det ble til, er spesiell.

Bevares som Roy treffer med denne plata.6

Jeg kan ikke huske sist en plate hadde en slik effekt. Jeg kjenner at jeg virkelig slapper helt av, det er full power-off og jeg bare sitter og nyter den smakfulle instrumenteringen og reisen gjennom Roys reflekterte, av og til melankolske, og inspirerende tekster. Hvis det er noen som helst kriterier for faget country/americana i Spelemannskomiteen så bør dette bli en vinner også når det skal deles ut priser.

Ni Liv og den norske folkrocken får det til å rykke i foten.5

Et velspilt knippe låter, og de enkle, effektive tekstene har Solberg fått et godt grep om.

Samtidscowboyar frå Bø

Byting får tematikken til å stå fram som interessant og mangfaldig – både som musikk og livsstil.

Nye takter fra skogens mann.5

Det har alltid luktet sur kokekaffe og røyk fra bål av Roy Lønhøydens musikk.

Norske Menn i Hus og Hytte er noe av det morsomste som har kommet ut av det blå i norsk musikk på norsk på veldig lenge.5

Norske Menn i Hus og Hytte høres nå ut som et turnerende band, ikke et knippe lærere som bare slår i hjel tiden i en lenger sommerferie. Jeg ble sjarmert av debuten, denne plata derimot er så bra at den vil jeg anbefale varmt!

"Du spør meg om sannhet" Som ei urolig flue på blikkstille tjern.5

Lønhøidens varme, melankolske stemme er hovedpersjonen på "Du spør meg om sannhet", med utsøkt og sparsom instrumertering rundt ordene. Helhetsinntrykket er sjeldent høflig insisterende og inviterende - prøv en lytt du også!

Bedre enn noen gang6

Roy Lønhøidens femte album er et mesterverk bygget med melankoli og sårbarhet, godt og vakkert innpakket i hjertevarme.

Sanger for livsvandringer

STILLFAREN TRUBADUR: For Roy Lønhøiden er ikke veien lang fra Kongsvinger til Texas. Folk er nå folk, uansett hvor de lever livene under den samme høye himmelen. Går opp i en høyere enhet hvor ord og superlativer blir nokså fattige.

Det såre og det store i det å være menneske5

Roy Lønhøiden blir aldri dynamisk, og godt er det. Vi trenger hans tanker, tekster og melodier, det er for lite melankoli i vår tid. Et lydbilde så reint at det renner varmt gjennom skrotten, antakelig slik en whiskeydram gir balsamfølelse til en sliten sjel på en bar i Texas, eller slik en heimbrentslant kan gi lindring til en skogskar på Finnskogen etter dagens økt.

Rørende på avstand

Det svunne er en amerikansk drøm hos Roy Lønhøiden. Resultatet er nok Lønhøidens beste lyd hittil, vellyd til fingerspissene.

Mørkt og trygt. Fra Finnskogen til Texas5

Roy har for lengst vist at det går an å lage fine plater i Norge også, men høres ut som han føler seg godt hjemme på bortebane. Lønhøiden synger med overbevisning. Han høres ut til å ha ro og fred i sjelen, selv om han forteller om harde tider.

Sanger fra prærien5

«Du spør meg om sannhet»kan godt være det mest vellydende americana- albumet du vil få høre i år.

Lavmælt og stilig5

Som visesanger har Roy Lønhøiden sans for nedlagte bruk og slitne menn på bar. Begge er godt representert på hans nye album «Du spør meg om sannhet». Og i denne sammenstillingen av melankolien i amerikanske og hedmarkske forfallsstemninger, utvikler det seg låter som er noe av det beste og stiligste. Roy Lønhøiden har skrevet. Med et kremlag av amerikanske musikere innen folk-americana-sjangeren, har han gjort en aldeles framifrå plate.

Stor Himmel, ydmyk sanger.6

Etter en kort trekkspill-ouverture, innleder Roy Lønhøiden sitt nye album med en flott gjendiktning av Townes Van Zandts "Flying Shoes", kalt "Sjumilssko",

Tom Pacheco "Boomtown"

The arrival, totally out of the blue, of this brand new studio album has reassured me that all’s well with Tom.

Rå og ærlig bygderock fra Byting.4

Bø i Telemark har stolte musikktradisjoner, og stedet fornekter seg ikke. Nå er turen til kommet til en spennende nykommer i Byting. Musikken er det godt driv i, og jeg liker veldig godt bruken av hardingfele som utvilsomt gir et folkemusikkpreg i et ellers tøft og røft lydbilde.

Sjuende far i huset er langt fra noe reinspikka partyband.4

Solid låthåndverk. De fengende instrumentalpartiene og de allsangvennelige refrengene er riktignok skreddersydd til å få opp stemmningen, men det er også et drag av melankoli over omtrent samtlige av bandets låter, som gjør at de egner seg like godt i stue som til "dans på lokalet".

Vakkert!5

Mange har forsøkt seg på liveplater, og det med blandet hell. SJUENDE FAR I HUSET hører til dem som har kommet fra det med musikken i behold og vel så det.

Musisering, låtmateriale, og ikke minst kvaliteten på tekstene til Sjuende far i huset, står ikke tilbake for noen.4

Et meget bra i sin sjanger, men 25 livelåter på to brett kan bli i overkant.

Fin blanding5

Et meget positivt bekjentskap. Musikken er en nydelig miks av pop, viser, blues og en anelse rock›n roll. Tekstene er bra, med innslag av finurlige og overraskende poenger.

Fengende bygderock5

Byting består av dyktige musikere, de er vanskelig å ikke få fot for Byting

Gutta gynger5

De er ikke feigere enn at de står på scenen i dag med enda et album. Veldig godt fremført. Finurlig tekstforfatter, større vitalt trøkk.

Terje Tyslands kjærlighetssangene på denne plata er både gripende og gode.5

Duetten med Åge Aleksandersen er så bra og overraskende at den løfter plata ett hakk.

De fortjener terningkast sju7

Er du blant dem som har kost deg med tekstene og musikken til Norske menn i hus og hytte, ville du ha gitt dem terningkast sju for den nye plata.

Herved er Byting satt på kartet5

Kan vi kalle de Bøbillis ? Litt Hellbillies med hardingfele ?. En elektrisk gitar, ei hardingfele og en akkustisk gitar, beskriver godt hva som finnes på Bytings debut CD.

Brynjar Meling i harmdirrende forsvar for trønderrock. Brynjars anmeldselse av anmelderen.

«Anmelder» journalist for musikalsk ærekrenkelse.

Prikkfrie produksjon.5

Nye protestsanger fra gamle Woodstock. Tom Pacheco «Boomtown» fortjener virkelig bedre enn å gli under 2014-radaren.

Det syder og koker i Norge av nye og etablerte musikere og derfor en utrolig flott oppgave å få lov til å skrive omtaler av noe av det som skjer – eller har skjedd, som her.5

Endelig tok også Lewi Bergrud fra Toten steget ut og releaset sin første soloplate selv om flere av melodiene har vært testet ut på publikum tidligere. Lewi Bergrud har spilt med Kurt Nilsen, Narum, Inger Lise Rypdal samt spilt på scener i både Europa og USA.

TOM PACHECO Boomtown4

Boomtown er et godt album med en drøss fine sanger

Stauts melodiøse folkrock får fart på foten.4

«Privat rennestein» er en av de vakreste låtene du kommer til å høre på morsmålet i år.

St. Peppersby5

Som med Narum finner også Staut på nye ting hver gang de gir ut plate.

Friske hverdagshistorier4

Rotnorsk av særs god kvalitet. Du blir aldri i dårlig humør av Staut, det skal de ha!

Sjelevenn4

Melankolske høstsanger fra Monika og Steinar. Det funker bra, det er et album å bli venn med.

Den djupe røysta, Perlerad av songar.

Gunstein Draugedalen har fått ei drusteleg, djup røyst i gåve. Det kling solid og trygt, og gjer at tittelsongen på den nye plata hans blir ekstra sterk. "Du ser det ikkje på meg at eg er redd" , syng han. Nei, og vi høyrer det ikkje heller. Slik blir denne songen ei god påminning om at fasade er nettopp det - og at menneska ikring oss kan bere på mykje under overflata.

Fra Gråten sjø tel Prestvegen5

Det er blitt et ganske lavmælt og gjennomført hyggelig album.

Gla'rock som vekker gode minner fra flere tiår tilbake..5

Hurra for 40-årsjubilanten New Jordal Swingers! Suksessgruppa klinker til med et jubileumsalbum med elleve flunkende nye låter. Den ganske enkle tittelen «11 sanger» er rett og slett lokket på ei skattkiste, fylt med den herligste musikk.

Finstemt viseselskap. Slitesterke klassikere formidlet varmt, enkelt og personlig.4

På sin varme, egenartede måte tolker Hagen fem viser av hver og syr det hele sammen med to egenkomponerte hyllingssanger.

Variert og helstøpt album fra G.Thomas.4

Han har holdt det gående i 30 år som artist. N¨er Gunnar Thomessen ute med sitt ellevte soloalbum. Han har fortsatt grepet om outlawcountry, og leverer nok en gang et variert og helstøpt album.

God rootsplate fra veterangruppe

I anledning at det er 40 år siden New Jordal Swingers debuterte på plate, gir de endelig ut et nytt album. Det har, som tittelen tilsier, 11 sanger. Alle melodiene er skrevet av bandets leder, vokalist og pianist Eigil Berg. Ingvar Hovland (tekstleverandør til bl.a. Vamp) har skrevet tre av tekstene, Berg resten. Produsent er Kyrre Fritzner.

Det er grunn til å sperre øynene ekstra opp for Humming People5

Humming People, om du liker musikk som svinger innom singer/songwriter, americana, country. Gamle helter i band som The Band og artister som Everly Brothers må være henrykte over at røttene får et så moderne, friskt og «nytt» uttrykk! Jeg skjønner hvorfor Emmylou Harris og Buddy Millers sidemann Phil Madeira har blitt så begeistret for dette bandet at han har dratt til et småbruk oppi Trysil for å skape noe nytt. For Humming People er noe nytt!

Inger Lise, Viggo og Prøysen4

Inger Lise og Viggo fra «gærne sia», flere mil unna Prøysens hjemsted, vil også hylle jubilanten, og gjør det seriøst. Fire duetter, pluss fire solo på hver, til sammen tolv fint utvalgte låter.

Feirer hundreåringen Alf Prøysen, Solid og sobert4

Det er bare noen mil mellom Toten og Rudshøgda, der Alf Prøysen ble født for 100 år siden. Når Prøysen skal feires, føles det derfor riktig at det er'n Viggo Sandvik og hu Inger Lise Rypdal som gjør det.

Prøysen fra hjertet5

Inger Lise Rypdal og Viggo Sandvik, to av landets kanskje aller beste Prøysen-tolkere i et organisk, varmt og nært lydbilde. Prøysen og oss er et album som vil tiltale kjennere og mer «vanlige» tilhengere av Alf Prøysen.

Ni Liv har med albumet "Leva meg opp" løftet det musikalske og funnet sin egen form og uttrykk.4

Tett og fin plate med mye energisk musikk og du skal være bra slapp om du ikke får minst en fot på denne plata.

"Det lukter av eventyr, Mark Twain og dampende Sørstatskog når Humming People tar årene fatt på City of Lost Men"5

For tilhengere av litt alternativ poprock med innslag av country og sporer, er dette gjengen å oppsøke.

Helstøpt Humming People. Amerikansk musikk med totensk tresus.

Humming People kapret først den amerikanske countrydronningens gitarist Phil Madeira som produsent, så Emmylou Harris som neste kupp, men ikke nok til å lage en bemerkelsesverdig norsk rootsplate. Dét greier Humming People først og fremst på egenhånd.

Totninger + Emmylou = sant5

Flott er hele skiva. De kan alt, og får til alt!

Og då er det berre å fastslå at Ni Liv alltid leverer.5

Sterkt. Og stadig meir variert. En skulle no tru at gruppa verkeleg hadde nådd toppen. Det har eg trudd før, håpar eg tar feil igjen.

Ni Liv er et himla rocka liv. Dette anbefales.5

Livlig er bare fornavnet. Ni Liv har laget et skikkelig rocka cd-liv denne gangen. Faktum er at de har laget et veldig bra album.

Fra Telemark til Tennessee.4

Bandet rendyrker en rytmisk positivitet som også gir gjenklang i tekstene - det er glimt i øyet på det meste denne gjengen gjør. Og de er absolutt verdt å følge videre.

En glad jubilant.4

En rotnær hederskar med et mer ekte og ærlig uttrykk enn de fleste her i landet.

Kreativ nyutgivelse av Prøysen5

Ettersom det er prøysenår, ventes mange plateutgivelser med tekster av Alf Prøysen. Håkon Paulsberg har med sitt nye album satt en standard.

Variert Prøysen-hyllest5

Når Håkon synger Prøysen, så lytter man.

Gitarist og visesanger i særklasse.

Håkon synger Alf med en Cornelis-snert i anslaget. Han gynger gjennom kjente og ukjente, så vakkert at det ikke bare er månen over Skreia som "har slept ei gledeståre ned".

Du verden som Håkon Paulsberg kan formidle! På troverdig dialekt forteller han oss disse visehistoriene, så vi granngivelig ser dem for oss.

Hvor universell var egentlig Alf Prøysen? Veldig, skal vi tolke det faktum at han også hylles av folk på den andre sida av Mjøsa.

Ændre sia Håkon synger Prøysen4

Prøysen lever, og Håkon Paulsberg gjør en strålende jobb med å holde han i live.

Bra tolkning4

Helt greit å høre gamle kjenninger i ny drakt.

Fortsatt grep om Prøysen5

Håkon Paulsberg er med sin litt kule Vreeswijk-knekk i stemmen, en særegen og framifrå Prøysen-tolker.

«Ændre sia».5

Styrken ved plata er da også hvordan han ut fra en solid prøysensk basis gir stoffet nærhet og ekthet gjennom sine tolkinger.

Prøysen på Paulsbergs vis5

Hvis du trur at det fins artigere trist-tekst enn Prøysens «Ungkarssalme», så tar du helt feil. «Det var som om hjertet mitt fraus og vart klaka»; med de enkleste dialektord beskrev han fortvilelsen, og Paulsberg får det så godt fram i albumets sistelåt, fulgt av en enslig gitar.

På tur med Prøysen5

Femten år etter at Håkon Paulsberg platedebuterte med Alf Prøysen-sanger på albumet, «Jinter» er han tilbake med nok en Prøysen-plate.

Josef fra Rendalen4

Gurens sanger har en herlig egenart.

Hege Øversveen: «You Don’t Know Me»

Øversveen stoler her på eget materiale og på ørene til produsent Lars Voldsdal i Velvet Recording i Spydeberg. Det går aldeles utmerket

Guren Hagen er en historieforteller av rang.4

Rendalens store sønn viser oss med «Julekveld hos oss» at om det er hans egne sanger som «Romjulsmazurka» og «Visa om å gi» eller «Kimer i klokker» og «Julekveldsvisa» hass Alf – kanskje den fineste julesangen av alle – så greier han å gi tekstene noe helt spesielt, noe vi tror på.

Heidalsk5

Von tåler en sammenligning med Hellbillies.

En juleklassiker er utsprungen6

Guren Hagen er en av våre fineste viseartister, og med "Julekveld hos oss" har han skapt ei stemningsfull juleplate med stor troverdighet. Spesiet hans egenkomponerte julesanger gjør dette til julens store stemningsspreder. Hans varme stemme og østerdalsdialekt drar deg inn i hans verden, mens Sølvguttene vakre sang og Ole Edvard Antonsens trompet gir ekstra krydder til en av årets mest vellykkede juleplater. DETTE ER BLITT EN VIDUNDERLIG JULEPLATE FULL AV MUSIKALS OVERSKUDD/VARIASJON.

Gurens jul4

Overraskende vital og smittende energisk.

O JUL MED DIN CD4

Guren greier å beskrive vår tids jul på en helt konkret måte.

Østerdalsjul med Hawaii-vri5

En av årets beste, nye juleplater.

Jul i bygda4

Hagen kan skrive og formidle melankolske viser og ballader med høy kvalitet på en besnærende og forbilledlig måte.

Jul med jubel og dybde5

På sin særegne og dialekttunge måte gir Guren Hagen liv i sangene få er i nærheten av å matche.

Humoristisk5

Noen ganger kan man få julestemning bare avå høre en bestemt dialekt.

Gitarrock på dialekt5

Gudbrandsdølene i Von imponerte på sine to første, og den tredje låter enda sterkere.

GURENS JULEGAVE5

Det er de varme, stillferdige og lett nostalgiske stemningene som råder på Guren Hagens jule-cd. ....det er noe gjennomlevd med stemningene han risser opp. ...det er ikke bare en ny sjanger Guren Hagen har beveget seg inn i denne gangen; han sørger også for en spennende utvidelse av tematikken sin.

"Ein fot innafor" er rett og slett solid håndverk fra a til å.5

For Von har lever et knallsterkt album denne gangen- i tillegg er låta Rym, reis, struk en av de aller beste som har kommet ut på norsk i år. For en tekst!

ELIAS AKSELSEN "Sanger jeg har møtt"5

Måten Akselsen leverer dette på, klarer i alle fall ikkje eg å holde meg likegyldig til. Det er veldig stekt.

VON "Ein fot innafor"4

Et godt album fra innlandet.

Sanger jeg har møtt Elias Akselsen4

Et koselig album som nå er servert,

Elias Akselsen, grenseløs musikk. Slagerparade

"Sanger jeg har møtt". En plate som vokser seg større for hver gjennomhøring.

VON har levert nok ei plate dei kan være stolte av.5

Plate nummer tre frå Gudbrandsdal-bandet. Og like jublande flott som ”Mange Veigje” frå 2011.

SANGER SOM VARMER

Det er som vi sitter der ved bålet, hvor Elias Akselsen så ofte har sittet med tater-familie og venner.

Alle gode ting er tre

Heilstøpt, med "Ein for innafor" festar VON grepet som eit av norskspråkleg køntrirocks store namn - nå har dei langt meir enn ein fot innafor det gode selskap.

Elias’ evige gleder5

Du kjenner ham igjen etter fem sekunder; det fins neppe noen mer særpreget sanger enn Elias Akselsen (65).

Ene foten innafor – og vel så det. Det som slår en sterkest på den nye plata, er kombinasjonen av musikkhåndverk og lydproduksjon.4

Allerede i første anslag på åpningslåten «Planlaus» viser Von at de leker ikke musikk.

Sterk formidler4

Akselsen har en av landets mest særpregede stemmer. Den jordnære og lavmælte musikken gir en fin ramme rundt Akselsens sterke fortellinger.

En varm og folkelig visesanger.4

Jakob Sandes «Sjømannssalme» er et fint lite høydepunkt til slutt.

Han er ekte vare.5

Det tredje albumet til Torolf Nordbø tar for seg de fire årstidene, uten sammenligning med Vivaldi forøverig. Det må i tilfelle være at Freddy Holm spiller fiolin og overtar den sentrale rollen Knut Reiersrud hadde sist.

Hva er det med Toten?5

Hva er det for noe riktig med Toten? Brio Band, Wentzel, søstrene Inger Lise og Maj Britt Andersen, Vazelina, LeTekrö, Knut Anders Sørum, Narum...for å nevne noen navn nokså kronologisk.

LEWI BERGRUD: Don't Leave5

Ikke uventet lykkes Lewi Bergrud i å la samtlige låter skinne med sin karakteristiske energi og utstråling. For det er ikke bare det at Bergrud har et sjeldent godt øre for gode melodier – han har noe å si også.

Høyst lovende5

Singlen "You don`t know me" var også egnet til å skape forventninger til debutalbumet hennes, som foreligger nå med samme tittel.

Bli kjent med Hege4

"You don`t know me" er verdt å få med seg. Det er langt mellom artister i krysningen countryrock som kan levere slik Hege Øversveen gjør det.

You don't know me er et variert og trådsterkt album. Nå kan du slappe av, Hege5

Albumet svinger mellom ballader, midtempolåter og mer arenaheftige toner, og det er når tempoet blir dratt opp og vi hører lyden av sporer som skraper mot låvegulvet Hege Øversveen er i sitt ess.

Norsk på Norsk, Under lupen5

" En innholdsrik og variert plate med mange kvaliteter. De blir sammeniknet med, - eller sammenlikner seg med band som Delillos og Bo Kaspers Orkester..... men det viktigste er at vi konkluderer med at dette mest, - og først og fremst er NORSKE MENN I HUS OG HYTTE, og det holder i bøtter og spann!!

Hun er flink, det er ikke det det står på. Men jeg skulle ønske at Hege Øversveen fra Biri våget mer.4

Som heter «You don’t know me». Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kjente henne bedre. Jeg kjenner henne likevel godt nok (ikke personlig, men som artist) til at jeg hører at hun er begavet både som tekstforfatter, komponist, sanger og musiker

Vårt skakke norske liv4

Jeg kan drømme, fantasere – og mye mere, som for eksempel spekulere», skrytes det i tittellåten «Fortsatt sveve høyt».

Enkle viser, lette å like.4

Fin bruksmusikk for sommeren, dette.

Beste menn i hus og hytte. Det svinger!5

De sammenlignes sjanger- og stilmessig med deLillos og svenske Bo Kaspers Orkester. Vel, jeg synes trioen Norske Menn i Hus og Hytte greier seg aldeles utmerket uten slike referanser.

Finstemt og tankevekkende

Norske menn i hus og hytte svinger, de er melodiøse og varierte, og de har tekster fulle av lune skråblikk på velstandslandet Norge.

Mens verden og mens funderinger over livets gang. Rolig og velspilt.4

Det er det som preger debutalbumet til Notodden-trioen Øystein Lien, Runar Boyesen og Bjørn Borgen. Levert med en ironisk avslappethet. det er en ganske original total stil de har funnet, du finner ikke mange andre norske album som dette, om noen.

Tre norske menn fra Notodden4

Kommer du fra Norges blåeste by, er “På bånn av bånn” noe som sniker seg inn. Beste spor: “Høyt i et kirsebærtre”, “Ingenting å tenke på i morra kveld”.

Menn med særtrekk6

Var,underfundig, morsom, dyp varm og annerledes. Hus- og hytte-produksjonen til de norske menn fra Notodden slippes i teateret i kveld. Gled deg!

Singel med smilehull5

"You don`t know me" er et godt eksempel på hva som skjer når modningsprosessen er vellykket. Selv om låta både er fengende og poppete, forlater hun aldri countryrockrøttene sine.

Gjort med humør4

Litt Hellbillies og litt Vassendgutante, og så er Valdres-gruppa Staut der.

Luggumt5

Valdres-bandet Staut har en voksende fanskare, og når de nå er klare med plate nummer tre, kommer den trolig til å bli enda større.

Staut som det svinger av4

Sterke låter som føyer seg inn i rekken av solid håndverk og ikke minst stor spilleglede.

Staute og trufaste5

Folkrockbandet Staut held fast på røtene sine. Men dei står ikkje stille. Det viser den nyaste plata deira.

Folkrocken lever videre i Valdres5

Staut befester sin plass blant kongerikets beste folkrockere.

Med sitt tredje befester de sin posisjon som et av Norges beste folkrockband4

Staut har det som skal til for å leve et langt liv langs norske landeveier.

Stugurein norsk brukskunst.4

Det er slett ikke vanskelig å forstå Stauts staute tak på sitt stadig større publikum.

På Stugureint klaffer imidlertid nesten alt for gutta.5

Selv om både Staut og Eigarlaus er solide album, var det likevel noe uforløst over Stauts første utgivelser. Litt for få gode låter og litt for mange «fillers» preget Valdres-gjengens første albumframstøt. På Stugureint klaffer imidlertid nesten alt for gutta. Grepet med å legge seg litt mer bakpå til fordel for «festmusikken» har resultert i låter som Stugureint, Eit gøtt gamalt frieri, I grenseland og Historisk – albumets fire første låter som uten tvil er noe av det aller beste Staut har leve

Livlig med Ni Liv5

Jon Solberg og Ni Liv-gjengen gir straks ut en cd/dvd med noen konsertopptak. Det er en livlig greie.

Albumet skrangler på strøkent Nashville-vis stødig av gårde og trioen lever tidvis godt opp til navnet til sine mer kjente «navnebrødre».4

Ove Støylen, G. Thomas og Arly Karlsen, har alle lang og solid fartstid som reisende i countrymusikk

Norsk countrykupp4

G. Thomas, Ove Støylen og Arly Karlsen kan nemlig sakene.

Friskt og troverdig4

Når det avstutter med sangen "Who`s gonna fill their shoes" som handler om hvem som skal fylle skoene etter Elvis, Johnny, Jerry Lee og Hank, så høres det nesten så bra ut at skoene fylles av The European Highwaymen. Av Ove, Gunnar og Arly.

Absolutt hørbar5

De kommer som perler på den berømte snora: «Himmelvogna», «Bandidos i det fri», «Kommer tid, kommer råd», «Soho» og flere andre godiser fra herr Granlunds karriere.

Blå juleglede5

Ualminnelig god i alle ledd.

Julekveld hos oss m/Ole Edvard Antonsen5

Dette er Guren på sitt beste.

Tenn lys, og hør på dette albumet.6

Dette er albumet man bør høre på mens man venter på julen. Disse sangene gir rom og tid for ettertanke. Sangene får tankene i gang og julestemningen kan kjennes på hele kroppen. Disse sangene representerer det som er viktig å ikke glemme i julen, og minner oss på hva julen handler om

Hjertevarm julefeiring6

Hvert år overøses vi av resirkulert julemusikk i alle varianter, og det tar ikke lang tid før en musikalsk metthetsfølelse blir påtrengende. Glatt staffasje og påtrengende hyggefaktor kamufleres som noe ektefølt og oppriktig. Derfor er det desto mer gledelig å anbefale taterfamilien Akselsens nye juleplate.

En blå jul. Gripende juleplate fra familien Akselsen.6

Du trenger ikke flere juleplater enn denne.

Elias Akselsen en julevinner.5

Dette er akkurat slik det skal være til jul.

Eg såg deg5

Det er nærheten til folkemusikken som er med på å gjøre Anne Karin Kaasas «Eg såg deg» til en av årets sentrale juleplater.

Befriende ujålete5

Når Veronica synger «Mitt hjerte alltid vanker» med styrke og inderlighet, er det fritt for klissete sukker og påtatt sødme.

Akselsens juleglede6

Har du hørt bluegrass-låta «Deilig er den himmel blå»? Eller countryvalsen «Låt mig tända ett ljus», voggesangen som Mozart og Gotter skrev på 1700-tallet (Schlafe mein Prinzchen)? Eller Vreeswijks samlivsdrama «Josef och Maria» med happy ending?

Gurens sirupssnipp5

Hvis resten holder samme nivå, kan du alt glede deg til neste jul.

Fagre lys5

Hennes nydelige, oppriktige sang trollbinder, og følges av smakfull og klisjéfri spilling.

Lavmælt og særegent5

Kaasa synger vakkert,med innlevelse. «Eg såg deg» blinker seg ut som en stjerne i tåken av julealbum.

Ekte og inderlig jul5

Bra!

Joleplate til ettertanke

Sterke, vare tekstar og melodiar som rett som det er minner oss om den folkemusikalske klangbotnen. Det er inntrykket av Anne Karin Kaasa si nye plate som også er å rekne som ei joleplate med innslag av både nytt og gammalt som høyrer høgtida til.

Ordentlig juleplate5

Det er alltid ekte når Elias Akselsen gir ut plate. Ikke bare innholdet (ordene), men også måten materialet presenteres på.

Dette er en plate jeg ikke vil ha noen vanskeligheter med å gi en klokkeklar og varm 6’er!6

Anne Karin Kaasa med solide røtter i folkemusikken og vel kjent for sin klare, varme og uttrykksfulle stemme er nå ute med en ny plate med navnet «Eg såg deg».

Gode vokalprestasjoner med solide arrangementer.5

Da Norsk Viseforum sendte meg CD’en «Blå Juleglede» med familien Akselsen og jeg skulle skrive min omtale, var jeg veldig glad for at jeg i noen år var så heldig å bli noe kjent med denne folkegruppen slik at deler av det historiske og musikalske bakteppet var kjent.

Vidåpne porter5

Aller inderligst synger Anne Karin Kaasa når hun er tett på sitt folkemusikalske opphav.

Klokkeklart5

Anna Karin Kaasa klarer å balansere det høytidsstemte uten å falle i grøfta for overivrig inderlighet.

Årets beste?5

Familien Akselsen byr antakelig på den mest originale, stemningsfulle og rørende juleplaten som er gitt ut i Norge på veldig lenge.

Sprek jul5

Taterfamilien Akselsen overrasker med uvante julesanger og tøffe arrangementer.

Vakkert og uttrykksfullt5

SOLID JULEPLATE: – En meningsfull og sterk utgivelse, sier vår anmelder om Anne Karin Kaasas «Eg såg deg».

Jul i skogen6

Dette høres ut som årets beste juleplate.

Stemningsfullt5

Anne Karin Kaasa har laget en varm jule-CD, i folkemusikkens tegn.

Vandrernes jul5

Skal du ha en juleplate i år, skal du ha denne.

Ærlig juleglede6

«Blå juleglede» er et ujålete album som favner alt fra vemod og smerte til høytid og sprudlende julefest.

Får du ikke julestemning av disse fire får du det aldri.6

Ni år etter juleplata "Her kommer dine arme små" har Norges mest kjente tatersanger vært i studio med døtrene Veronica og Alice Kristine og sønnen Stig.

Nært og peiskoselig5

Trond Granlund i toppform sammen med et tett og fint band blir sjelden feil.

Har fortsatt grepet. Trond Granlund er henvendende og gir mye av seg selv.5

Han gir seg ikke, gamlingen. Og det er ingen grunn til det. Trond Granlund blir bare tøffere og røffere.

En rønner fra Manglerud - live fra NRK Studio 195

Noe mer jordnært og ekte enn Trond Granlund skal du leite lenge etter. Og denne plata viser at han stortrives som liveartist.

Gamel travere med utgivelser av ferskt TV-opptak.5

Granlund og bandet hans i fortreffelig form, og har gjordt sangene enda sterkere enn de først var.

Et fantastisk popalbum.5

Holm har skapt et fantastisk popalbum, som vekselvis er gripende og sårt, kraftfullt og mektig. Komposisjonen er et frisk pust, og tekstarbeidet er i en klasse for seg selv.

Ei ny tid5

Askil Holm er noe mer enn en trønderrocker, han er også en historieforteller med et tydelig samfunnsengasjement.

Hjem til trønderrocken4

Askil Holm får det mer personlig pregede stoffet til å berøre. «Ei ny tid» er det beste Askil Holm har gjort.

Trøndersk oppvåkning4

Kombinasjonen Holm og Rønning er et lite underverk.

Dette var da vel ikke et dumt valg, Askil?4

Askil synger nå på norsk. Det er et småskummelt valg som han kommer godt ifra. Det kler ham.

LoMsk, jordnært og ekte5

Det er jordnært og ekte, men de beste låtene har samtidig masse elementer som åpner og vinner seg over tid, selv når den umiddelbare appellen ikke er like tydelig.

Jubileumssterk5

Lomsks Lars Bakke er fortsatt en visemaker av de sjeldne.

Låter som: «Nordfjordnatt», «Blå song», «30. oktober» treffer hjerteroten.4

Et flott band som finner stemningene i Odd- Erik Lothes sanger, samt fine bidrag fra gjestemusikerne gjør dette til et musikalsk landskap som det er lett å kjenne seg igjen i.

Doldisjubilantene5

Breddfull av integritet og med det for øye å skrive gode sanger som forteller en historie. Med låter som Om eg svik, Draumejente, Blått blod, Arme kokk og Maria viser hvilket godt og stabilt band LoMsk er.

BYGDEROCKBAUTA

På Live! 30 år med LoMsk, får vi også konserten på DVD, og det gir en ytterligere bekreftelse på bandets evne til å kommunisere med publikum, ut over den høyst merkbare hørbare responsen på CD-en.

Vemod, anger og mykje vellyd5

ODD-ERIK LOTHE HAR døypt sitt første soloalbum Blå song. Du brukar neppe lang tid på forstå kvifor. Her er mykje melankoli, ein del anger og bakrus og litt sårt vemod. Alt presentert på ein så delikat måte at heile denne plata er eit einaste langt løft. For sjela meir enn kroppen, kanskje – men likevel.

Lothe: «Blå song»

Et album som du garantert kommer til å høre spor fra på en nært forestående P1-sending.

Mye lengsel4

Odd-Erik Lothes første soloplate treffer med «Nordfjordnatt».

Fra 30 år på scenen4

I tre tiår har bandet med Lars Bakke i spissen vært av de fremste forkjemperne for musikk på norsk, med en fot i rock, en i folkemusikk.

Fra gymsal til Abbey Road

Sjangermessig har sangene rot i den nordiske visetradisjonen, men har fått farge av både jazz, blues, 60/70- tallspop og folkemusikk fra inn- og utland. Tekstlig er dette et modent album fra en låtskriver som har levd lenge nok til å gi plass til både tvilen og tryggheten i den mangefasetterte kjærligheten.

Ny triumf for den beskjedne «kongen av Kongsvinger»5

Elegant fra Norges mest tilbakelent følsomme romantiker.

Enda en lun hedmarking.4

Du vet hva du får når du setter på en plate med Guren Hagen.Det ligger klanger fra både svensk og irsk folkemusikk bak Hagens fine, varme stemme på «La lyset stå på».

Roy Lønhøiden: «Sanger fra veien»5

Gripende tungsinn.

Toner fylt av styrke4

Flott samling sanger fra en som vet hva som skal til.

Guren Hagen er blitt eldre, men også vin blir bedre med årene.5

Han fortsetter å bære arven videre etter ikke minst Vidar Sandbeck og Alf Prøysen. Men han er ingen kopi; Guren Hagen har skapt sin egen plattform.

Flust av godbiter4

Han er en låtsnekker av rang, og på sitt beste og skarpeste er han på Prøysen-nivå hva tekster angår.

Guren Hagen i god form5

Det kan dirre av ømhet i låtene hans, samtidig som det er noe gjennomlevd og forsont ved stemningene som risses opp.

La lyset stå på4

Her er mykje fine songar.

Fint på norsk4

Fin forsmak på Holms første norskspråkelige album.

Fjernt fra føleri og tull5

Nedtonet, uten fakter, desto sterkere.

Urkraft5

Von fra Gudbrandsdalen vakte oppsikt med sitt selvtitulerte debutalbum og følger opp med en ny dose countrybasert rock.

Terje Tysland med jubileum4

En helt unik artist

Staut rock5

Rock og viser på dialekt tar vi gjerne imot mer av, og seks mann sterke Staut er solid plantet i Valdres.

Bonderomantikk4

Et oppstemt og sjarmerende album med 12 barske, men også myke låter.

Stødig Staut4

Staut rocket opp folkemusikken til et fyrverkeri som vil live opp selv den traurigste fest.

Finsliper utrykket5

Staut fra Valdres solgte 10000 eksemplarer av sitt sjøltitulerte kritikerroste debutalbum.

Mye betre Von

Eg var ikkje udelt begeistra for debutplata til heidalsbandet Von. På oppfølgjaren ”Mange veigje” derimot, stemmer det aller, aller meste.

Aldri har de vært stautere5

Noen tror visst fortsatt at Staut er et slags bygdeband for enkle sjeler. Befinner du deg forsatt i villfarelsen, skal du høre på albumet «Eigarlaus»

Nå sitter uttrykket og låtene for ikke glemme tekstene som støpt.5

De koser med fele og banjo, og frontmann Jon Solberg viser seg som en mester med ord som bruker dialekta for hva den er verdt.

Hems storeslem5

Et stemningsfullt og nydelig album fra en av norsk musikks mest benyttede bakmenn.

Litt annerledes4

På Eigarlaus er glimtet i øyet aldri langt unna, og de vist hvilke gode instrumentalister de er også.

Staut for fullt6

De staute karer fra Valdres våger noe, og kan det meste. Bandet har alle kvaliteter inne; de spiller strøkent og dyktig på feler, gitarer og alt annet med strenger, men samtidig «fyrverkersk» pågående og uvørent. Melodiene sitter, og tekstene fra låtskriver Ørnulf Juvkam Dyve ligger flere nivåer over det meste som presteres her til lands.

Von øser på4

Albumet har et herlig live-preg, og på lokalet må Von være en drøm å oppleve.

Staut

Mer frisk høstvind fra Valdres4

Lydbildet er om mulig enda mer sprelsk og levende denne gangen. Spillegleden strutter av sekstetten, og sjelden har et norsk band maktet å inkorporere folkemusikken - med strek under den norske, men også den amerikanske -like naturlig inn i pop og rock som det Staut gjør her

Mytji arti4

Engasjerende og artig når Tysland gjør det han kan aller best: Å lage fest.

På smekre strenger5

12 smekre sanger, fulle av fin strengemusikk.

Rullende heidøler5

Det oser trygghet og fandenivoldsk spilleglede av bandet Von.

Von et ekte albumband5

Von har levert eit heilt produkt og tidvis heilt glimrande.

Dialektsjarm4

Rolige «Åt de» er platas beste innslag, med vakker melodi og kjærlig tekst, og mange av låtene har lett fengende refreng.

VERDIG OPPFØLGER FRA VON

Gudbrandsdølene i Von viser at det lovende førstealbumet fra i fjor ikke var noe blaff.

På veg igjen4

Von har bygd seg opp et solid konsertrykte. Det vitner om at sekstetten er dyktige og drevne musikere.

Monika Nordlis "Fotfeste" en sober og sterk utgivelse5

Det er blitt en sober og sterk utgivelse. I skjæringspunktet folk, pop og country.

Vakker og stillferdig 4

En særegen stemme som serverer oss ekte vare4

Monika Nordli har en særegen stemme. Jo mer jeg hører på henne, desto mer liker jeg både den og musikkuttrykket. Bra håndverk!

Oppriktig4

Nordli er sterk nok i seg selv.

Monika fester grepet5

Akustiske instrumenter, koring og et kontrollert og smakfullt lydbilde. Spesiels er det verd å merke seg «Skammens stein»

Monika med fotfeste5

Monika Nordli fra Nissedal tar nytt fotfeste. Hun synger på sin egen dialekt fra Treungen. Det er et klokt og interessant valg.

Dialekt gir fotfeste

Monika Nordli fra Nissedal i Telemark har gjort det eneste riktige ved å gå fra engelske tekster på de foregående platene, til sin egen vakre dialekt på denne tredjeplata.

Lyrisk og mild juninatt 5

Dette er blitt et album det rett og slett er godt å lytte til.

Endelig på Norsk4

For de fleste i dette landet fungerer det best å synge på norsk. Slik er det også med Monika Nordli.

Trysils Grete Storbæk Eriksen er ute med sitt andre album Juninat.4

Kan hun gi oss sommeren?4

Det passer bra at Grete Storbæk Eriksens ferske album bærer tittelen «Juninatt», selv om det ble utgitt i slutten av mai. Det er en vakker meny, men uttrykket kunne kanskje vært hakket mer spenstig.

Knakende god platedebut5

Det er ikke hver dag man hører slike debutanter.

Og bakom synger ...5

Deilig møte på gamle Svinesundsbron

Kjærlig gjenhør, bygdepoesi på sitt beste.

Sjuende Far i Huset sin nye plate er som et trivelig gjensyn med en venn

Sval sommernattvandring

Trysilkvinnen Grete Storbæk Eriksen følger opp den bemerkelsesverdig sterke debuten To roser (2007) med Juninatt, som er nok en lys og åpen vandring på stier i vise-jazz-landskapet.

Grensetreff 5

Denne typen tidløs, ujålete musikk kan vi aldri få nok av.

Sterk 7`er

Det vanskelige andrealbumet til Grete Storbæk Eriksen tror jeg ikke har vært så vanskelig alikevell.

Støtt og norsk4

Stemningsfullt. Et albumet som står støtt.

Vakre viser4

Hun får til det hun vil, nemlig å formidle sine tekster og melodier på ektefølt og direkte måte.

Bygderock med fine låter

7/10 av NRK P1s musikkprodusent Atle Bredal

Grete, Halldis, Einar...5

Går det an å mikse lyrikk fra Halldis Moren Vesaas og Einar Skjæraasen med jazzaktig musikk? Ja visst, tryslingen Grete Storbæk Eriksen beviser at det er fullt mulig, bare det gjøres med nennsom hånd.

Det rocker fra hornet5

Musikalsk egenart og utilslørte spilleglede.

Visepop-artist for framtida4

Hun har mye å fare med, Karianne Arntzen.

Steinar Albrigtsen treffer blink og går på bar5

For å vise hvor bra det låter på norsk.

Steinar Albrigtsen endelig på norsk5

Det gode livet

Med 14 nordnorske gjendiktninger av den amerikanske folkrockeren Jim Croce' sanger, gjør han endelig det han passer aller best til.

Treffer en nerve4

Av og til kommer man over en artist eller et band som treffer en nerve. En kjemisk match der tekst og melodier smetter på plass i bevisstheten, som et velsmurt kjede. Han har lyktes med å sette oss på sporet av noe særegent, noe som forsvant i en flyulykke i 73.

Behagelig tekst-sjokk fra Albrigtsen5

Gjennom hele artistkarrieren har Steinar Albrigtsen uttrykt seg på engelsk. Når den norske kongen av de rolige countryballadene nå plutselig begynner å synge på norsk, er det all mulig grunn til å sperre øyne og ører opp

Helstøpt hyllest5

Det er blitt en vakker og verdig hyllest med behagelig melankolsk country-feeling.

Når Alabama rain blir Tromsø-regn4

Nå har Steinar Albrigtsen oversatt 14 av sangene hans til norsk.

Varmt, nært og nordnorsk4

Dette var lunt og solid materiale som lar seg spille om igjen og om igjen.

"Bilda fra ei anna tid"- Den beste siden debuten! You Don't Mess Around With Steinar5

Dette er faktisk Steinar Albrigtsens beste siden debuten «Alone Too Long» i 1990

Fløyelsmykt5

Sant å si er det vidunderlig å høre at en artist våger å holde på sin stil. Riktig en godtbit av ei plate

Steinar ser seg tilbake4

Det er rent og pent, respektfullt og proft gjort.

På sin plass å gi tommelen opp4

Steinar Albrigtsen er en flott vokalist som gjør seg på morsmålet er det ingen tvil om.

Glemt skatt skinner på nordnorsk5

Steinar Albrigtsen tolker Jim Groce på en utmerket måte. Dette er et album å bli glad i

Lekkert og tiltalende 5

Den korte og fine «Torsdag» er bare et av mange høydepunkt på en sterk utgivelse.

Varm hyllest5

Gode gjendiktninger på solid hyllest til amerikansk trubadur flere burde hørt på. Det engelske uttrykket «labour of love» kler denne plata.

Varm og fin4

Steinar Albrigtsen skaper en varm, fin og intim stemning. Dette er hans første plate på norsk, og fortsett med det!.

Når resultatet er blitt så bra, må det være lov å spørre «hvorfor ikke før?5

Steinar Albrigtsen har oversatt og gjendiktet 14 av amerikanerens tidløse sanger til nordnorsk. Lydbildet ligger tett opptil originalen, velklingende spilt folk/country og Albrigtsen synger sobert og behersket, uten geberder med en melankolsk undertone.

Ganske mollstemt4

Duetten med Britt-Synnøve Johansen i tittellåta er vakker. De to utøverne har stemmer som matcher hverandre og i dette tilfellet er resultatet svært vellykket

Sorg og glede4

Hans tekster om livets sorger og gleder gir ærlige og oppriktige skildringer av det som betyr noe.

Ekte fra Rogaland4

Rogalendingen Torolf Nordbø er ikke av de aller best kjente visesangerne her til lands. På egne kanter er han imidlertid et bra navn. Også de mest interesserte i andre deler av landet, har merket seg ham.

Røtter og rekved rett hjem

«Norbø ber oss gripe dagen, og ikke gå med ryggen inn i framtiden»

Stemmen er på plass5

Torolf Nordbø har lagd en plate som vil leve lenge. Torolf synger rett og slett bra, med en trygghet i stemmen og et skikkelig a-lag med seg i studio.

Mannen med «Mjelle» 4

Til tider litt glatt, men ypperlig når Nilsen gis anledning til å lodde dypet i sin grumsete røst.

Nilsens basstemme har slik omsorg for disse sangene, at det er umulig ikke å bli rørt4

Et helt symfoniorkester kunne kvalt Nilsens vare viser, mens sinfoniettaen gir dem mer spenst og leven enn et lite kammerorkester kan.

Så man nesten kan høre at de har kost seg med å spille inn dette melodiske velformulerte stoffet.5

Terje Nilsen har rendyrket sin lett rustne stil lenge. Nå har han med god hjelp pusset opp både viser og framføring og arrangement, og det er vellykket.

Astrid Kloster: Spor

De som har hørt på bergensbandet Aftenlandet, vil dra kjensel på Astid Kloster som frontfiguren i bandet med den karakteristiske stemmen. For ett par år siden slapp hun soloplaten Spor. Hun står fjellstøtt også på egne ben, ingen tvil om det.

På høy tid at flere får med seg denne artisten5

Bra saker!

Solid norsk countryrock

Staute karer5

En ganske overbevisende debut.

Gode gubba4

Bandet synger på morsmålet, og melodiene er knakende fine og har en slik mykhet i tonene at man bare er nødt til å nynne med.

Von 4

Som skapt for NRKs Country Jukeboks en fredag klokken 02.00.

Resultatet er bare til å spise opp5

Folkrock er det kommet mye av i den norske musikkfloraen de senere åra. Et av de siste skudd er Valdres-gruppa Staut, som debuterte for en stund siden med et knallalbum, bestående av tolv særdeles freske låter.

Von i hengende ...4

Visst er det veldig mye bra. Von er inkluderende og folkelige. Det de gjør, gjør de stødig, men også løse i snippen.

Ikke til å unngå 6

Plata fortjener å bli spilt og lyttet til fra første til siste låt, om og om igjen. Dette er ei plate som sitter og som vil holde seg godt i mange år framover.

Stødige Vællers-karer4

Staut har føttene godt planta i bygdekulturenlere med gode, fengende låter.

Musikken er stødig og fengende4

Valdresbandet Staut spiller, etter eget utsagn, en blanding av folkemusikk, pop og rock med tekster på sin egen dialekt

Kulturtipset: Staute karer fra Valdres

Bandet står fram med en egen identitet.

Staut fra Valdres leverer en tvers gjennom imponerende albumdebut.5

Staut folkpop4

Det er grunn til ønske Staut hjertelig velkommen i den norskspråklige bandfloraen. Tekstene er gode og frodige.

På trøllstemt vallersvis5

De gjør det enkelt når det skal være følsomt, og de hiver på køl når det skal danses.

Valdrisene har fått sin Nordstoga4

Staut avslører et overskudd og en oppfinnsomhet som gjør det spennende å følge dem fremover.

Oppkvikker5

Riktig en godbit. En herlig blanding av folkemusikk, pop og rock.

Det låter veldig godt av bandet Staut.4

Albumets beste spor er utvilsomt «Elle melle, papirboblepeng», her ikler bandet seg bluegrassfrakken, og leverer varene til 20 i stil.

Irsk på norsk4

Man skulle kanskje tro at irske melodier i norsk drakt, kanskje ikke fungerer så godt, men Kaasas nydelige sopranstemme og tradisjonell, språkmektig nynorsk, gjør seg fint på plata.

Bare vakkert5

Her er det stemmen og ordene som bærer, og det er bra.

Vakkert fra en grønn øy5

Tekstene er skarpt tilhogde og lyriske, ikke mye å utsette på framføringen.

Vakre irske viser på nynorsk4

Anne Karin Kaasa har gjort en interessant vri på sitt album «Spor i landskap»

Sterkt comeback. Nydelig, Anne Karin5

"De tolv låtene på Spor i Landskap blir fremført på en så stilsikker og lekker måte, at det bare er å nikke, bukke og takke ja. Hun deler sin musikkkunskap med oss, og skaper en lytteropplevelse som setter dype spor.

Vakker plate frå Anne Karin. Plata er solid og Anne Karin si røyst imponerande.

Anne Karin Kaasa fra Bygland viser med plate «Spor i landskap» ei røyst av dei sjeldne. Med seg har ho framifrå musikarar, som gjev irske songar omsett til norsk nytt liv og innhald i flott samspel med vokalen.

Irsk på norsk4

Tradisjonelle irske folkesanger med tekster flott gjendiktet til nynorsk av henne og Ragnar Kaasa.

Holder stø kurs4

«Pelle går i vannet» har lettfattelige tekster og muntre og fikse melodier som er lett å henge med på for den unge Pelle-fansen.

«One size fits all» gir den ekte følelsen

Musikalitet som føles god og der følelsene kommer godt gjennom og gir «One size fits all» den ekte følelsen.

Makt i de foldede hender5

Gunstein Draugedalen fra Kviteseid tar oss denne gang i sin musikalske favn og sier: «Ver ikkje redd». Og det føles på en måte trygt når den store barytonstemmen kommer ut av høyttaleren.

Trygt og faderlig

Trygve Bjerkrheim hevdet en gang at Gunstein Draugedalens tonsetting og stemme ga diktene hans «vinger». Her flyr de høyt og fritt, med kurs mot himmelen, men med jordelivet fremdeles i sikte.

Trivelig Texas4

Ikke særlig plagsomt5

Denne plata skal jeg spille mange, mange ganger.

Lavrans dotter4

Et klart høydepunkt er den vakre Lov med Helene Bøksle som gjestevokalist.

Drivende eventyr4

Dette kan vokalist og tekstforfatter Lars Bakke ut i fingerspissene.

Som alltid er det et bunnsolid håndverk vi får servert fra karene i LoMsk4

Folkrockere tolker Undset4

Lomsk er blitt et institusjon i Musikk-Norge i en sjanger der pop og rock møter norske folketoner.

Rocker rundt «Kransen»4

På sporet, «Lov», der Helen Bøksle gir stemme til unge Kristin, er Lomsk på sitt aller beste, der melodien pakker inn en historie som fremføres med formidabel overbevisning og tilstedeværelse.

Lomsk med nytt tema4

LoMsk og Undset4

Samspillet er glitrende, her freses det på, selvsikkert og naturlig, enten det er pent og poetisk eller hardt og tøft

Samspillet er glitrende4

Samspillet er glitrende, her freses det på, selvsikkert og naturlig, enten det er pent og poetisk eller hardt og tøft.

Kristin i ord og toner4

Mener alvor4

De har slitt støvlene sine i en bluesby, men de høres snarere ut som om de har vokst opp nær Austins gater i Texas.

Et godt album hvor Knut Hamsuns tekster kommer til sin rett,4

I Willys ånd5

De holder seg fint til tradisjonen i sin sjanger, countryrock med vekt på country- og viser fram mange vakre og ofte stillfarne detaljer her, mens Willie Nelson og arven etter han mange steder vaker i bakgrunnen.

På rett vei4

Lydbildet er godt, og stemmen hennes er røff, følsom og fyldig5

Vokalisten flytter seg uanstrengt mellom blues, amerikana og country, lydbildet er godt, og stemmen hennes er røff, følsom og fyldig. Særlig svinger det av den rå «Treat her like a lady». «Don't leave me alone» og «Dark room» er følsomme perler.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves 8

Det er bare å slå fast at det norske musikkmiljøet har fått en ny stor stemme å glede seg over.

Favorittstemme.5

Dette er en svært etterlengtet debut, og den innfrir som årets soleklare vokale høydepunkt innen blues, soul og country som er den brede palletten Margit maler med. Med en stemme som er groovy, passe frekk og rik på følelser treffer Margit Bakken deg med en sjelden overbevisning.

Lovende rootsdame4

Margit innehar en kraftfull og cool stemme. Med stor feeling. Margit Bakken er garantert en dame vi får høre mer om/av i fremtiden.

On the other side4

En delvis sjangerkryssende plate, men det er naturlig nok folk og blues som er den bærende formidlingsformen.

Tar bluesansvar

En stemmeprakt, myndighet og følelse for de blå røttene som er imponerende.

Fin debut4

Med Margit Bakkens debut, har Telemark fått nok en sterk plateartist å skilte med.

Etterlengtede debut.5

Margit Bakken synger som en gud. Det formelig gjaller i veggene når hun setter i gang med sin uttrykksfulle blues.

Mer folk, mindre blues neste gang, takk!4

Så lett, naturlig og silkemykt gjør hun dette - samt et par nydelige soulnumre - at Margit Bakken trygt kan trenge dypere ned til denne delen av røttene neste gang.For vi vil gjerne høre henne igjen

Overmoden debut

Margit Bakken gjør akkurat det hun vil på sin debutplate, og godt er det. «On the other side» er nemlig blitt en debutplate som det står respekt av og som garantert vil gi Margit Bakken et velfortjent løft i karrieren.

Flott blues5

Margit Bakken er så klar og myndig i sangmåten at en skulle tro det var hennes omtrent åttende album.

Margit markerer seg5

På «On the other side» overbeviser hun med sine egne sanger. Potensiale har vi ant, likevel er vi en smule overrasket over hvor bra gjennomført dette er

Maybe what you need

«Maybe what you ned» er et comeback, som markerer damens talent. Sitter som støpt.

Modne minutter4

Platens største overraskelse er «Promise», en sukkersøt ballade med et refreng som bare klistrer seg fast. Så enkelt, men så effektfullt.

Et variert og sterkt album

Det er den trampende bluesfoten som får fart på seg når Svensen åpner med Simones ”Nobody’s Fault But Mine”, godt kompet av et hest munnspill.

Svensens soul

Uten store fakter formidler hun med varme og styrke. Formen er kjent, men Svensen evner å fylle den med sjel.

Behagelig flinkissoul4

Grethe Svensen synger popsoul med lekkert akkopagnement på sin nye soloplate «Maybe What You Need»

Solskinnsviser4

For meg har rendølen Guren Hagen (50) lenge vært en av landets fineste visesangere. Prøysenprisen innkasserte han allerede i 2001, mens Dialektprise for sin bruk av Rendalsdialekten i sang og tale fikk han i fjor.

Poppete stemninger4

Visesangeren i bandmodus fungerer godt, selv om det ikke er å underslå at han gjør seg aller best når han demper lyden rundt seg og går mer stille og enkelt til verks.

Frodig i hagen4

Guren Hagen fortsetter å dyrke den gode visen. Snart slår nok rendalenartisten virkelig ut i full blomst.

Meningsfylt4

Tekstene er gode, melodiene er vakre, og sammen med de delikate arrangementene fremstår «Takke meg tel» som et trivelig og koselig album.

Holder koken5

Guren Hagen står igjen fram som en av landets mest kvalitetsbeviste, folkelige og inkluderende visekunstnere.

Kvalitet, Tilfører visesangen nye elementer5

Guren Hagen går sine egne veier når det gjelder visekomposisjon, og tilfører visesangen nye elementer

Takke meg tel5

Han har funnet sin umiskjennelige stil, som kjennetegnes med treffsikre tekster på dialekt, klar tekstuttale og gode melodier som kler innholdet.

Ærlig sunget4

50 år som menneske og 25 år som artist - rendøl Guren Hagen feirer med nytt album, som jeg synes viser mange positive sider. For visesangere skal tekstene bety mye, og det finnes ikke tvil om at han har noe viktig på hjertet.

Sikker og solid5

Bedre tradisjonelle visealbum er det ikke mange som utgir i dette landet.

Pen og lekker visepreget musikk4

Tekstene er gode, melodiene er vakre, og sammen med de delikate arrangementene framstår «Takke meg tel» som et trivelig og koselig album.

Sterke budskap og en stor og gledelig overraskelse.5

Resultatet er en sterk og ektefølt plate, som fortjener å nå ut til et stort publikum.

Vakrere pianospill er det nesten ikke mulig å finne.

Å forelske seg i en enkel melodistrofe skjer bare en sjelden gang. Som i åpningen på Miles Davis «Kind of blue» albumet. På Kristin Skaares nye plate er det den første i åpnings-salmen «Jag kan icke rakna dem alla» som setter meg ut. Vakrere pianospill er det nesten ikke mulig å finne, kanskje med unntak av en og annen «vridning» fra Keith Jarretts «The Køln Concert».

God tid til varhet

Dette er luftig, klangfult instrumentalmusikk

Essential Blues Traditions

This will certainly be a contender for another Norwegian Grammy Award.

En ekte stavangerklassiker5

«Toffa» kombinerer det beste fra to verdener: Roalkvams kristenradikale samholdstanke og Tang Was udefinerbare og livsbejaende galskap.

Et nydelig tilskudd til platesamlinga mi5

Varmt og melodiøst5

VAR er uten tvil et veldig vakkert og melodiøst album.

Grenselaust vakkert

«Jag kan icke räkna dom alla» er ein svensk klassikar blant salmar. Som liten trudde Kristin Skaare det handla om matematikk. Det er den første songen på den vakraste plata denne hausten.

Var-mt fra Skaare5

Kristin Skaare er en musikant de aller fleste har hørt – uten at de kanskje vet det. Med «Var» forteller hun oss hvilken enorm stemme hun har.

Vakkert og stille5

«Var» er tittelen, og musikken er følgelig varsom og vakker.

Toffa uten hakk5

Tasta-gutten Toffa er tilbake. Denne gang på CD. Dermed kan alle som har slitt ut LP-en fra 1980, endelig høre melodiene uten hakk.

Vakkert og stille, varsom og vakker5

«Var» er tittelen, og musikken er følgelig varsom og vakker.

Ikke bare blues5

Spellemannprisvinner i blueskategorien Rita Engedalen tar sin hillcountry-blues fra Missisippis bredder til mange andre steder når hennes nye album «The tree still standing» nå er ute.

Gripende godt6

Tang Wa synger drivende godt og riktig, og stavangerdialekten er og blir vidunderlig sangbar. Musikken er så fin at du nesten ikke legger merke til den, her støtter alt opp om hverandre, sang, musikk og tekster i en tidløs helhet. «Toffa» det mest gripende ekte jeg har hørt på lenge.

Gripende godt6

Tang Wa synger drivende godt og riktig, og stavangerdialekten er og blir vidunderlig sangbar. Musikken er så fin at du nesten ikke legger merke til den, her støtter alt opp om hverandre, sang, musikk og tekster i en tidløs helhet. «Toffa» det mest gripende ekte jeg har hørt på lenge.

Godkjent4

Monika Nordli (30) er utstyrt med en flott stemme som minner om både Nanci Griffith og Alison Krauss.

Monika Nordli "Shipping Out"- Veldig bra5

Monika Nordli skiller seg ut med en særpreget stemme full av sjel

Rik og klangfull, 8/10 poeng

Med sin andre plate «Shipping Out» befester Monika Nordli sin posisjon som en av landets flotteste stemmer.

Melankoli med sting5

Terningkast fire slo jeg fast. Så tippet den over en gang til.

Stemningsfullt fra Treungen5

Telemarksjenta Monika Nordli debuterte i 2005 med «Minor Mode», der hun blant annet gjorde en duett med Paal Flaata.

Rita Engedalen,ekte kraft5

Det er helt tydelig at hun mener det hun synger, og da ikke bælje og bråke.

God underholdning!4

Samuelsen tar godt vare på Eggens poesi i det musikalske uttrykket og den stemningsfulle måten han framfører på. Ikke desto mindre er «Eggensongar» ei kjærkommen plate både for nye generasjoner og alle oss som fikk Eggen inn som del av den politiske nyorienteringen på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet.

Tonesetter lyrikkskatt

«Eggensongar» er visepop med stor variasjon og produksjonen er også upåklagelig,debutalbum er en fascinerende tonesetting av lyrikken til Arnljot Eggen.

Høstens perle

Det å kunne blø og få frem det som lå bak disse låtenes skapelse er det ikke mange i bluesen som gjør.Det er mye melankoli og flerstemt vokal prakt på plata, som gjør den til en høstens perle

Anbefales! Rotekte, rett og slett5

En opplagt spellemannpriskandidat i roots/countryklassen5

Veldig bra!5

Rita Engedalens blues- og roots-influerte sanger vitner om en låtskriver med et stort talent.

Vellykket viseprosjekt. Låter med masse herlig melankoli.5

Arnljot Eggen er en dikter og lyriker som har vært i sving i svært mange år. 13. august fylte han 85 år. Er det mulig å kombinere hans viser og tekster med musikken til Jørund Fluge Samuelsen? Så absolutt.

Lavmælt og solid av Jørund

Jørund Fluge Samuelsen har levert en tvers igjennom solid solo-debut.

Norges tøffeste roots-dame5

Overbeviser stort på sitt tredje album

Engedalen lever opp til sitt ry som en kraftfull sangerinne med sans for det autentiske.4

Norges blues-dronning5

Hun er en bluesartist som lever i musikkens nervesenter.

Naturtalent4

Da Rita Engedalen fra Jondalen ved Kongsberg lanserte albumet «Heaven ain't ready for me yet» for to år siden, poengterte undertegnede at hun var et naturtalent som var i ferd med å bli skikkelig profesjonell. Den påstanden står fortsatt ved lag, når hun nå lanserer sitt tredje album – som på mange måter er sydd over den samme lesten som sist.

Rå og upolert roots frå Rita

Rita Engedalen har det meste som skal til for ein artist i roots/bluesfeltet. Ei kraftig, rett-på-sak røyst, gode låtar og eit backingband som let kanonbra.

Kvalitet fra første tone Rita Engedalen har en fantastisk stemme, hverken mer eller mindre.5

En stemme med akkurat passe kraft og volum som kler musikken hun presenterer. Dessuten er gitarist Morten Omlid en man legger merke til når musikken fra «The tree still standing» strømmer ut gjennom høytalerne. Og for å fortsette rekken av skryt, lyden som blir ordnet gjennom Juke Joint Studio på Notodden er fantastisk, nok en gang. Lydbildet er ekte og enkelt

Eggensongar

Jeg synes han har hatt en heldig hånd med å «lete» frem de melodiene og arrangementene som passer til den dyptloddende lyrikken.

Hun fikk Spellemannsprisen for beste album i 2006 en utmerkelse hun godt kan komme til å gjenta.5

Rita Engedalen er en av Norges mest profilerte og beste bluesmusikere. Derom hersker det liten tvil.

Ekte kraft5

Rita Engedalen er ikke blant de kunstig overfølende europeiske bluessangerne, det er helt tydelig at hun mener det hun synger, og da ikke bælje og bråke.

Rita reiser videre4

Rita Engedalen har funnet sitt musikalske landskap.

Variert og solid fra Engedalen

Rita Engedalen synger bedre enn noen gang på sin nye plate «The tree still standing».

Står som en påle6

Femten år etter sitter innholdet på Norsk Utflukts debutalbum fortsatt bortimot klistret i vinkelen.

Ganske enkelt genialt6

Ikke mange artister kunne latt en sår nøkkelharpe stå for introen på en plate, og kommet så heldig fra det som Lønhøiden.

Spør du meg vert det knapt laga betre countrymusikk i dag.5

Og finst det noka rettferd her i verda, vil denne plata generere eit platesal som står i forhold til kvaliteten.

Mye musikk for pengene4

Det enkle språket er Lønhøidens udiskutable styrke.5

Roy Lønhøiden fortsetter sin alenegang gjennom de dype Finnskogene og norsk musikkliv.

En god oppfølger til hans to foregående album5

Det er like ekte som vann og ved, like ekte som et bål ved tjernet med en svart kaffekjele nede i flammene.

Torolf Nordbø allsidig mann4

Det er blitt et vakkert album med viserockpreg.

Kjærlighet til Ryfylke4

Torolf «Han Innante» Nordbø ønsker å vise at han er mer enn en underlig skrue med en morsom lue.

Talent-Torolf5

Arrangementene sitter praktisk talt som spikret. Jo, denne har jeg virkelig sansen for.

Innhaldsrik og lun plate

Denne plata viser oss ein uvanleg begavet aktør som både er dyktig musikar, låtskrivar og teksforfattar.

God, seriøs Nordbø4

Solid og trivelig plate fra Torolf Nordbø, som klarer kunsten å være jordnær og folkelig - men ikke kjedelig.

Naturlig og troverdig

Det er tekster å lære av, og til og med leve på.

Underfundig med ettertanke4

En sammenligning med Leonard Cohen ligger snublende nær.

Slett ikke bakpå4

Nordbø har en fin iakttakerevne og han får det ned på papiret.

Delikat overraskelse fra Sandnes.5

«I går kveld» er i det hele tatt en av de mest oppløftende debutantene jeg har hørt i år.

På sitt beste serverer han oss noen perler av noen sanger4

En gavepakke til både nye og gamle fans.

At Terje Nilsen allerede nå følger opp det glimrende N`te gang" fra 2005, er en gledelig overraskelse. Han er ikke akkurat kjent for en høy produksjonsfrekvens.

Kanskje kan dette være albumet som tar Nilsen et steg videre4

Selv om Terje Nilsen har holdt på i mange år som visesanger var det mange som for alvor fikk opp ørene for ham da han gjestet med rapperne i Tungtvann på singelen «Pøbla» i 2001.

Komplett nydelig5

Kristne sangperler i varm formidling

I hver enkelt sang skisserer han en stemning som er til å ta og føle på, og gjennomgående er han teknisk på høyden.

For en debut! 5

Her kan du rett og slett velte deg i vakre godbiter.

Sterk norsk debut.5

Hør om ikke dette er en av høstens beste.

Dette er stor visekunst !

At Terje Nilsen allerede nå følger opp det glimrende «N`te gang» fra 2005 er en gledelig overraskelse.

Den hælvetes Nilsen4

Vi snakker kvalitet i alle ledd, og en god porsjon spisskompetanse på topp. Det gjelder tekster, låter, arrangementer og musikalsk utførelse.

Terje Nilsen & De Voksne Herrers Orkester4

Her smelter tekst, melodi og arrangement sammen til en helhet som ingen andre norske visemakere gjør ham etter.

Det svinger5

Dette smaker av fugl! Terje Nilsen har sammen med bergensbaserte Voksne Herrers Orkester laget en plate i grenselandet mellom viser og jazz.

Endelig nytt fra Terje Nilsen4

Endelig nytt fra Terje Nilsen, Bodø-trubaduren som kan by på noen av de fineste verselinjene her til lands.

Som medisin i mørketida5

Her er det bare å tenne lys, åpne ei god vinflaske å la Terje Nilsen danne et herlig musikalsk teppe som vil hjelpe deg gjennom mørketida mens nordvest-regnet slår mot ruta.

Et portrett av en livsskildrer5

Det er november og vinteren har omsider sneket seg på oss her i Bodø igjen. Da passer det jaggu godt med en splitter ny plate fra Terje Nilsen å varme seg på. Terje Nilsens sjette plate er en musikalsk oppfordring til å ta vare på livets gode stunder. Anført av stemningsfulle jazzballader, er den et soleklart bevis på at han fremdeles er en av landets fremste låtskrivere og livsskildrere.

Voksne herrer for voksne herrer4

Om livet, døden, og kjærligheten. Hadde jeg vært en voksen herre, hadde jeg ikke nølt med å gi den en femmer, but I`m still not that kind of girl.

En meget dyktig låtskriver og artist4

Bodø-artisten og låtskriveren Terje Nilsen er ute med «Portrett» der han kompes av det Bergens-baserte Voksne herrere orkester.

Mørk latter og hardkokt lengsel.5

Det bor en fandenivoldsk god sanger/låtskriver i dette landet; en fyr ved navn Terje Nilsen.

Anbefales! Vemodig hyllest5

«Spor» er en vemodig og flott plate for alle som like både Sivertsen, Astrid Kloster og Aftenlandet.

Veldig bra!5

Kloster presenterer her sin versjon av Kenneth Sivertsens musikk. Resultatet er nydelig, nært, stemningsfullt og selvsagt melankolsk, mener vår anmelder.

Spor4

En personlig utgivelse

Anbefales!5

Klosters hyllest

Med debuten vil hun hylle og minnes sin avdøde venn Kenneth Sivertsen.4

Solid minnebauta5

Tror jeg faktisk jeg kan garantere en tåre i øyekroken. En varm tåre, med takknemlighet blinkende i seg

Sporene etter Kenneth "Di elv av tonar rann aldri tom"5

Det er blitt et album som gir gåsehud

GUNSTEIN DRAUGEDALEN I NY KLANGDRAKT5

«Blott en dag» er Gunstein Draugedalens 40 plateinnspilling, en høyst imponerende liste.5

Draugedalens fraseringer er gjennomarbeidet og stilsikkert

Leken Lomsk Spenstig folkemusikkinspirerte toner som får det til å rykke i rockefoten4

Lomsk er ute med sin fjerde plate, og fikk raskt singelen «Som å kome heim» inn blant de mest spilte på P1. De nynorske tekstene bygger på muntlige overleveringer fra oldefaren til låtskriver og frontmann Lars Bakke. Oldefaren dro til Amerika i 1905 og vendte hjem etter noen år som jernbanearbeider. På småbruket han kjøpte for opptjente penger, vokste Lars Bakke opp. Han ble kjent med Amerika-eventyreren. Låtene ligger nært opptil musikk a la Gåte, Vamp og Hellbillies, med fele, mandolin o

Drømmen om Amerika

Lomsk kommer fra Lom i Gudbrandsdalen og spiller folkrock med nynorske tekster.

En nydelig plate5

«Paal Flaata har skjønt noe. Han har ikke lagt sjela på utsida av innspillingsrommet, men tatt den med seg inn og sammen med gode hjelpere laget en nydelig plate. At han innehar en glimrende stemme visste vi fra før.» (Tor H. Bergsrud, Tromsø By)

Deilig er motvekten5

Flaata synger som vanlig helt vanvittig bra.

Jordnær, varm og ujålete5

«Den tidligere Midnight Choir-vokalisten har gitt oss en av de mest jordnære, varme og ujålete juleplatene jeg har hørt på lenge. Det vil ikke forundre meg om tittellåta «Christmas Island» og kanskje også «Annabelle» allerede neste år er en del av den norske julesjela.» (Olav Lorentsen, Trønder-Avisa)

Denne plata kan alle ha godt av.5

«Flaatas stemme er et så bærende element at det bestandig blir en helhet over det han gir oss. Sammen om du hater eller elsker jula, denne plata kan alle ha godt av.» (Geir Hovensjø, Østlendingen)

Skal du kjøpe bare en ny juleplate i år, er dette kanskje det riktige valget5

«Vakkert, Paal Flaata og hans musikere skaper en dempet og melankolsk stemning, smakfullt utført. Skal du kjøpe bare en ny juleplate i år, er dette kanskje det riktige valget.» (Rune Slyngstad, Rana Blad)

En juleplate som aldri blir påtrengdende5

Paal Flaata - tidligere Midnight Choir - har en av landets beste stemmer. På denne juleplaten, som er like nær som den er ujålete, får denne stemmen leke seg i lekre og dempede, men likevel fargerike lydbilder som yter vokalen full rettferdighet.

En av de fineste stemmene i norsk rock5

«I årenes løp er det blitt stadig tydeligere at Paal Flaata har en av de fineste stemmene i norsk rock. Paal Flaata høres ut som han har sunget julesanger hele sitt liv.»

Roen kommer umidelbart5

«En deilig følelse av ro kommer sammen med denne platen. Roen kommer umidelbart. Garantert. Ha en fedfull jul med Paal Flaata på høytalerne.» (Marie Edholm Andresen, TA)

Sjelfylt jul fra Paal Flaata5

«Sjelfylt jul fra Paal Flaata, det er jul og dette er faktisk en god julegave fra ham til oss.»

Denne plata får meg nesten til å lengte til vinteren, og det på årets flotteste julidag.6

Det høres ut som om Roy Lønhøiden har hatten til Hank, dressen til Prøysen og skoene til Tom Russell.

Roy Lønhøiden fortsetter å imponere.5

Henning Kvitnes' musikalske fetter fra Finnskogen.

Varetelling i Aftenlandet4

Aftenlandet har samlet sanger fra sine fire første album, i tillegg til å spille inn vakre «Hymne» på nytt. En ny sang er det ogå blitt plass til på denne samlepalten.

Som alltid synger Akselsen med en musikalsk urkraft, helt annerledes en alt annet.5

Det sier seg selv: Når Elias Akselsen synger Aage Samuelsen, må det bli hardcore vekkelsesmusikk, og enten du liker det eller ikke, vil den gjøre noe med deg.

Det finnes ensomme ulver også på to bein på Finnskogen.5

Roy Lønhøidens «Det ensomme landet» er en av de varmeste, flotteste og blåeste norske country-utgivelsene jeg kan huske å ha hørt på mange år.

Han larmer lite, men gjør likevel svært mye av seg.6

Varme, vare viser fra vestlendinger.

Blant de fremste representantene for norsk visepop.4

Frisk bris4

Friskere og barskere, samtidig som de har beholdt sitt lyse og varme visepop-uttrykk.

Gode visetekster formidles med varme av Aftenlandet.4

Høstvarme

Oktober har vært rekordvarm. Enda varmere blir den med Aftenlandets høstplate.

Blå reise5

Gjør ørene klare for en av de mest upolerte blå reiser i musikken produsert her hjemme. Forbered deg mentalt på Lars Saabye Christensens tekster og Kåre Viruds gitar.

"Beatles" i blått. Det er blues i neonblått - sterkt, godt og helt nødvendig.

Når poeten og musikeren møtes, blir det ofte til at man viser sine kunster på hver sin banehalvdel. Men unntakene finnes og her er ett av dem - attpåtil helnorsk.

Norsk Utflukt6

Hardtslående blues, svarte historier og skjeive smil, alt bundet sammen av blå tråder. Norsk Utflukt et er samarbeidsprosjekt basert på dikt og tekster av Lars Saaby Christensen og musikk av Kåre Virud. Saabye Christensen leser. Virud spiller gitar og synger. Med seg har de i tillegg et komp med Baard Slagsvold (kontrabass/vokal/piano) og Tore Wildhauer (trommer/perkusjon).

Et av høydepunktene inne norsk musikk i dette året.

De formidler stemninger fra livets skyggeside. De følger vår mann fra ungdomen til perioden midt i livet. Albumet er et samarbeidsprosjekt basert på tekster av Lars saabye Christensen og musikk av Kåre Virud. «Med lyset på» er et album som innfrir alle de forventninger jeg hadde før jeg for første gang fikk puttet CDèn inn i spilleren.