«Bittesmå ting»
Tekst: Pål A. Frøiland Musikk: Ingelin Reigstad Norheim/Hildegunn Garnes Reigstad
Kjærlighete meir enn kjemi,
det e dråpa av tid –
og varme blikk på kalde kvelda
Kjærlighet
e summen av alt,
av mange små valg –
ein mosaikk av bagatella
Det e bittesmå ting,
det begynne med det,
som å få når du gir
uten å be.
Det e summen av spor
som blir til ein sti –
til ein kjærlighet stor,
ut av bittesmå ting.
Kjærlighet
e det vi ga vann,
som fekk vokse fram
og bli blomster i vår hage.
Kjærlighet
e når du ser meg –
mest av alt kor eg e,
og vil følga meg tilbake.
Det e bittesmå ting,
det begynne med det,
som å få når du gir
uten å be.
Det e summen av spor
som blir til ein sti –
til ein kjærlighet stor,
ut av bittesmå ting.
Eg trenge berre at du
står i stormen,
når du helst vil snu.
Når eg kjenne at eg savne varmen,
kan eg spørra deg:
ka savne du?
Det e bittesmå ting,
vi dele i lag
som seie at du e min
no og kvar dag.
Det vi velge av ord
kan bli nåkke fint –
kan bli kjærlighet stor
Det e bittesmå ting,
det begynne med det,
som å få når du gir
uten å be.
Det e summen av spor
som blir til ein sti –
til ein kjærlighet stor,
ut av bittesmå ting.