«Da gynger det»
Tekst: Øystein Lien Musikk: Runar Boyesen
Når kulda mister gnisten og ser at den må gå,og veisen nok en gang kan våkne og bli blå.
Når lukta fra restene av sommer’n fra i fjor
blander seg med duftene av gress og regnvåt jord.
Da gynger det.
Da slippes livet fri og da synger det.
Ja, da gynger det.
Og selv om kroppen skrangler, føles hue litt yngre.
Når linerla har angra seg og kommet fram til det,
at det likevel er her den hører te’.
Når lukta fra restene av sommer’n fra i fjor
blander seg med duftene av gress og regnvåt jord.
Da gynger det.
Da slippes livet fri og da synger det.
Ja, da gynger det.
Og selv om kroppen skrangler, føles hue litt yngre.
Når parkasen er pakka ned.
Når snømåkene får litt fred.
Når lyset er litt lysere selv etter klokka tre
Da gynger det.
Da slippes livet fri og da synger det.
Ja, da gynger det.
Og selv om kroppen skrangler, føles hue litt yngre.