«Femogtjue i hue»
Tekst: Øystein Lien Musikk: Runar Boyesen
Det går en mann i gatene han kjenner.Kvelden har alt rukket å bli natt.
Det virker som om alle her er venner.
Han er midt i blant dem, men forlatt.
En gang var han en av mange.
Det var alltid kjente ansikter å se.
Men nå har de fleste latt seg fange.
Tida kom og gikk, og tok dem med.
Han er femogtjue i hue.
I hue så er'n femogtjue.
At kroppen er litt eldre er en sannhet hue ikke vil ha.
Femogtjue i hue.
I hue så er'n femogtjue.
Det han ser i speilet er et skall som hue skreller av.
Han vet at verden stadig sviver,
at det som var i går er forbi.
Men sjølbildet er fortsatt fullt av iver.
Han har så mye mer å gi.
Stemmene han kjente i blinde.
Jentene han kyssa på kinnet.
Og alle de som ropte: Kom, du vil vel sitte her?
Han er femogtjue i hue.
I hue så er'n femogtjue.
At kroppen er litt eldre er en sannhet hue ikke vil ha.
Femogtjue i hue.
I hue så er'n femogtjue.
Det han ser i speilet er et skall som hue skreller av.
Varmen han var sikker på å finne
og smila som har brent seg fast i minnet.
- Å, ingenting er igjen av det han hadde her!