«Fløttardag»
Tekst: Alf Prøysen Musikk: Chrisian Hartmann
Nå dræg hæin Bjarne Bogrud-Bakka ut i verdens rike,nå ska hæin gå igjønnom æilt de vonde hæin har drømt,
hæin sitt så bratt i nakken og ser ut i tomme lufta,
for siste gong hæin snudde seg var Bogrud-Bakken gjømt.
I kista bak i kjerra som hæin snekre seg på sløyden
der har a mor lagt reine klær, og bedt’n passe på
å itte flyge fillkjærv helt tel høla blir for store
og derfor har hu sendt med både knapper, nål og tråd.
Og far hass, hæin har sagt at det var best han itte røykte,
og lærte’n håss det går an å få reparert en sko.
Men fyst og sist formante’n om å itte drekke drammer,
iæillfæill bære nyttårskveld’n, og æiller mer enn to.
Men en ting har dom æiller nevnt, det sitt’n og er gla for,
det rare som hæin veit ska skje og itte tør gi navn,
men som ei trøst tel tia kjem så har’n med i kista
en bæljesprøkkin torader til hjælp mot sorg og savn.