«Det er je som har føri langs vegen»
Tekst: Vidar Sandbeck Musikk: Vidar Sandbeck
Det er je som har føri langs veienmed hansker så gule som smør.
Det er tosket å te seg med skinnhansker på
når du aldri har hatt noen før.
Og dessmer bar je tversoversløyfe
og fele i silkebløt duk.
Ja je spelte for’n Per i begravelsen hass,
han hadde bedt meg om det me’n låg sjuk
Det er je som har slingre i valsen
og jodle på Bøndernes hus.
Det er tosket å vara så høymælt og kry
når du har lånt for å få deg en rus.
Og dessmer var je ram tel å tala
om ælt je en gong skulle bli.
Je var ukrone konge tel sola steg opp –
da var mi lysende framtid forbi.
Det er je som har møtt på salongen
blant bønder av gjeveste slag.
Det er tosket å beile tel bedre manns barn
Når du har armod i miner og drag.
Og dessmer sang je hemlaga viser
om alt je i hjerte mitt bar.
Ja je kledde meg naken med sorgmuntre ord
Imens je klunke på sprøkkin gitar
Det er je som har føri langs veien
som rømt frå et menasjeri.
Det er tosket å skapa seg livat og gla
når du er oppfødd på melankoli.
Og dessmer kan je rødme i enrom
ved minne om møte og fest.
Det har lært meg å felle en mildere dom
før je signerer min broders attest.